Dramatiske, uimotståelige Selja

VAKRE SELJA: "Den heilage øya" i profil under en sørlig storm i mai i år.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag skal jeg ta båten til vakre Nordfjord for å delta på Sunnivadagene og et klosterhistorisk seminar som avsluttes ute i klosterruinene på Selja, "den heilage øya".

Jeg har vært på Selja mange ganger før, både i strålende solskinn, mildt regn og i sterk storm. Det eneste jeg mangler er vel i grunnen snø.

Enten været er nydelig eller dramatisk er det alltid fantastisk å være på Selja. I år har jeg vært så heldig at jeg har fått være der både i mars, mai, juni, juli og altså nå i september. Deretter kommer jeg tilbake til Selje i oktober for et nytt styremøte i interimstyret for Kloster- og pilegrimssenteret i Selje. Blir bra.

MAGISK: Utsikt fra Sunniva-hulen.
Foto: Lasse Fløde ©

Åndelig gravitasjonsfelt

Selja har en helt spesiell tiltrekningskraft, en åndelig gravitasjonskraft som er så sterk at selv ikke-troende fornemmer den og dras dit. Det hellige er så annerledes og spesielt sterkt til stede på Selja at du må ha opplevd det hellige selv for å skjønne hva jeg snakker om.

En av mine katolske, bergenske venner elsker Selja så høyt at hun rett og slett måtte slutte å reise dit, fordi hun fikk en så uendelig sterk lyst til å flytte dit at hun ikke holdt det ut mer.

Uimotståelige Selja

Jeg skjønner henne. Selja er uimotståelig. Sjuåringen min har bare vært der i regnvær, men har like fullt bestemt seg for at hun skal bo på Selja når hun blir stor. (Kveldsforespørsel: "Mamma, kan du be om at jeg finner en mann som vil ha hund og som vil bo på Selja?")

Sjuåringen er dypt provosert over den elendige danskekongen som i 1643 ødela klosteret og stjal steinene, og hun har gitt klar beskjed om at vi simpelthen MÅ bygge et nytt kloster på Selja, sånn er det bare. Det gjør ikke ting bra igjen, synes hun, men det gjør det iallfall bedre.

I will do my very best, dear. Resten er opp til Vår Herre.

STEMNINGSFULLT: Villsauen hjelper til med å trimme gresset ved klosteranlegget.
Foto: Bjørn Jensen, Riksantikvaren

Guds åker i Ervik

"I troens øye tindrer lys fra evighetens strande" står det på gravstøtten til Mathias Waag (1866-1938) på kirkegården i Ervik. Av jorden skal du igjen oppstå, Mathias.

VELSIGNET STED: Lyset bryter gjennom skyene vest i havet utenfor kirkegården i Ervik en kveld i mai. Her på den helt spesielle kirkegården ved havet må man være usedvanlig sterk i troen for å ikke tro på det evige liv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, mai 2012

ORKAN: Selja ligger i det dramatiske, værharde landskapet ved Stadt. Her slår orkanen Dagmar inn over Stadtlandet første juledag 2011.
Foto: Thomas Bjørkan, 25.12.2011

DAGMAR PÅ SELJA: Orkanen Dagmar raserte Seljas kai ("steinhaugveien" på bildet). Vinden var så sterk at det moderne servicebygget ble løftet opp i luften fra kaien (ved båten helt til venstre på bildet), og satt pent ned på den andre siden av det lille sundet.
For ordens skyld: Det 900 år gamle klostertårnet stod (og står) like støtt. 1100-tallets benediktinermunker visste hva de drev med.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, mars 2012

 

Til ettertanke

Du er tryggere med Gud midt i en storm, enn du er hvor som helst ellers uten ham.