Google Analytics

fredag 27. desember 2013

Julen er ikke over

LYS I JANUARMØRKET: I fjor fulgte vi god, gammel juletradisjon som sier at juletiden ikke er over før Kyndelsmesse. Utejuletreet og julelysene fikk lyse i mørket helt til Kyndelsmesse 2. februar.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, utsikt fra terrassen inn mot Bergen by)

Tidligere varte juletiden helt til Kyndelsmesse 2. februar. I vår tid varer julen til 6. januar ("13. dag jul") i den katolske kalenderen. Uansett: Julen er definitivt ikke over 3. juledag.


I våre dager avslutter Den katolske kirke sin offisielle feiring av juletiden den 6. januar, på Epifani-festen, også kjent som 13. dag jul. Før liturgireformen i 1969 varte imidlertid juletiden helt til Kyndelsmesse, 2. februar. Mange katolikker holder fast ved de gamle tradisjonene og lar juletiden fortsette helt til Kyndelsmesse også i dag.

Hvis du ikke pynter til jul i advent men venter til det faktisk er jul, får du omtrent en måneds juletid i huset på denne måten. (Altså omtrent like lenge som hvis du tar julen inn i huset allerede 1. desember og kaster den ut til nyttår.)

Juletre helt til Kyndelsmesse

Kyndelsmesse var en stor fest i Norge i katolsk tid. Dagen var avmerket på primstaven og ble en viktig merkedag, da skulle man spise skikkelig, gjerne julekost

Både presteordenen Augustinerkorherrene her i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse (treet holder seg fint når det står kaldt).

Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men julekrybben, utejulelysene, julesangene og julestjernen beholder vi helt til Kyndelsmesse 2. februar. Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.

Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!


LES MER

  • Primstaven: Kyndelsmesse, nå er julen over: "Kyndelsmesse er dagen da Jesusbarnet ble fremstilt i tempelet, 40 dager etter sin fødsel. På denne dagen frembrakte Simon og Anna sine profetier, og Herlighetens Konge tok tempelet i besittelse. Kyndelsmesse tilhører de vakreste og mest elskede festene i kirkeåret."


JULEFRYD I VINDUET: Julestjernen viser vei til Jesus i januar også, helt til Kyndelsmesse 2. februar.

Kyndelsmesse var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771. Les mer om historien bak Kyndelsmesse på katolsk.no.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

tirsdag 24. desember 2013

Ettertanke: Dette underfulle lys

INN I VÅRT MØRKE: Julemysteriet handler om lyset som stråler frem i mørket. Det handler om Han som kom inn i jordens dypeste mørke i den mørkeste natten - Han som ble svøpt både i fødselsgrotten og i gravhulens dyp for vår skyld - Han som kom og vant over døden.

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.


Det er julenatt. Da passer det å dele denne ettertanken om lyset i julenattsmessen.


Ordet «lys» gjennomtrenger hele liturgien i den katolske julemidnattsmessen. Det starter med kirkebønnen som bes over hele verden denne natten:
«Evige Gud, du har latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys. Vi ber deg, at vi som på jorden har fått oppleve dette underfulle lys, engang må få glede oss hos deg i Himmelen.»
Deretter kommer første lesning, fra Jes 9: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.»

Annen lesning er fra Tit 2: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker». (I den greske originalen uttrykker «er blitt åpenbart» det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet «får se et stort lys».)

Så kommer Evangeliet, som forteller at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og «lyste om dem». I en av midnattsmessene forklarte Pave Benedikt XVI: «Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden.». Og han fortsatte:
«Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.»
Denne kjærlighetens vei er det også Paulus beskriver: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef 5,8-9) Og Johannes følger opp: «For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.» (1. Joh 2,8)

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.


LA OSS BE 

«O Oriens: Å, solrenning,
du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.
Kom, Herre, frels oss!
Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»
(5. O-Antifon)


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2012

mandag 23. desember 2013

Bli med inn i den hellige natten

HELLIGE NATT: Søstrene Garness synger den hellige natten inn i sjelen min.
(Foto: Skjermdump fra YouTube-videoen "Hellige natt"
)

"O helga natt" kan synges på så mange vis. Jeg liker søstrene Garness sin "Hellige natt". Du så dem kanskje i julekonserten på NRK1 lille julaften?


Søstrene Garness sin versjon er ikke den opera-høytidelige varianten. Deres hellige natt er i stedet den fredelige, intime, inderlige julefrydnatten.
"Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!
O hellige natt som kom med nåde til vår sjel!
O hellige natt som kom med frihet til vår sjel!"
Den nydelige norske oversettelsen er ved Ole Paus og blir altså inderlig formidlet av vakre stemmer som er fylt med julefryd og julefred. Når Garness synger Hellige natt ser og hører jeg håpet som stråler frem over verden.

Du kan høre dem selv her:



Barnet i krybben

CD-en deres Barnet i krybben er akkurat så fokusert rundt barnet i krybben som CD-tittelen tilsier. 

De gav den ut i 2009, men kom ut med en ny versjon med tre nye sanger denne julen (altså julen 2013). Anbefales!

søndag 22. desember 2013

Selja-klosterprosjektet på NRK P1

PÅ SELJA: 2. påskedag 2013 var jeg på visning i Tunold-gården  sammen med lille Johannes. Utpå høsten overtok vi gården sammen med to andre familier. I dag kom et fint radioinnslag om klosterprosjektet på NRK P1.
Foto: Torkjell Djupedal


I dag var jeg på NRK P1. Journalist Ove Gundersen hadde laget et vakkert innslag om den hellige øya Selja og klosterprosjektet der. 


Selja-innslaget er det første innslaget i programmet "Mellom himmel og jord" på NRK P1 (22. desember 2013) som du kan lytte til her. Da får du med deg den nydelige salmen "Upp gledjest alle" før intervjuet begynner.

Dersom du har dårlig tid kan du hoppe rett til Selja-innslaget her: http://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/dmpt04005113/22-12-2013#t=4m35s

Musikken

Den vakre gregorianske musikken i innslaget synges av koret Schola Solensis. På CD-en deres "Psallat ecclesia" finner du Sunniva-sekvensen "Ecce pulcra" som ble sunget på Seljumannamesse 8. juli, minnedagen til Sankta Sunniva og følget hennes. Du får tak i Psallat ecclesia hos både iTunes, Amazon ,Wimp, Spotify og Platekompaniet.

LES OGSÅ:

Faksimile: Reportasjen i Dagen 2.11.2013


  • I P1-intervjuet snakker jeg om hellighet og hellige steder. Hvis du vil lese mer om dette, vil jeg anbefale Dagens artikkel "Hellige steder - hellig kraft?" der de har intervjuet Henrik von Achen, diakon i St. Paul menighet og fagdirektør ved Universitetet i Bergen.  
    Faksimile: "Hellige steder - hellig kraft?" i Dagen 2.11.2013

    • onsdag 18. desember 2013

      Ettertanke | Som var i spådom sagt

      MARIA MØY: "Maria Møy den reine, bar rosa til vår jord"

      Én av de julesangene som virkelig fascinerte meg da jeg var barn, var «Det hev ei rose sprunge». Ikke fordi jeg forstod den, men fordi jeg ante noe. Noe mektig. Noe vakkert. Ante det som i et speil, i en gåte. 

       

      «Som fedrane hev sunge: Av Jesse rot ho rann.» Rare, hemmelighetsfulle ord.

      «Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord. Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord. Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde som var i spådom sagt.»

      Bibelen er full av hemmelighetsfulle ord. Som for eksempel dagens profeti fra Jesaja om den rettferdige kongen: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.» (Jes 11,1) Der har du «Jesse rot» fra sangen. Isai (Jesse) er faren til Kong David. Og hvem er den rette arvingen til Davids trone, hvem skal komme når bare stubben står igjen av Davids kongedømme? Jesus Kristus, «Davids sønn» (Matt 1,1).

      Det gamle testamentet og Det nye testamentet henger uløselig sammen. «Skriftene vitner om meg», sier Jesus (Joh 5,39).

      Har du egentlig satt deg inn i i hvilken grad Jesus oppfyller profetiene fra Det gamle testamentet? Jeg kan love deg en overveldende opplevelse. Og bare så det er sagt: Her snakker vi ikke om generelle spådomsvendinger, men om et profetisk detaljnivå av en annen verden.

      I «En liten katolsk bønnebok» finner du en oversikt over 68 av de mest kjente profetiene og de tilhørende nytestamentlige oppfyllelsene. Å se dem samlet er til å få gåsehud av. Det bare åpner seg: Jesus ER virkelig den frelseren som var blitt varslet gjennom århundrer før han kom «ved myrke midnattstid».

      «Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar, og natti vart til dag.» Ære være Gud i det høyeste!


      Først publisert i avisen Vårt Land 22. desember 2011 


      Dagens musikktips 




      Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor.


      Bare én ting å si om dette: Vakkert! Skjønne jentestemmer fra Norges kanskje beste jentekor.

      Jeg falt spesielt for det helt nydelige strykerarrangementet. Innspillingen er fra CD-en "Julens hjerte" (2007).

      mandag 16. desember 2013

      Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene

      JESUSBARNET: … og hun fødte sin sønn, den førstefødte…

      Fra Den katolske kirkes katekisme (KKK) om Trosbekjennelsens ord: 

      …som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria…
      Guds Sønn ble menneske. Hvorfor ble Ordet kjød? (KKK 457-460)
      1. Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud.
      2. Ordet ble kjød for at vi skulle kjenne Guds kjærlighet.
      3. Ordet ble kjød for å være for oss et forbilde på hellighet.
      4. Ordet ble kjød for å gi oss ”del i den guddommelige natur”.
      Les mer i Den katolske kirkes katekisme (KKK)  

      ”Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er kristendommens særmerke” (KKK 463)


      Hva er jul? Hva feirer vi i julen? Hvem er dette barnet og hvorfor ble han født? Fordyp deg i Julens mysterium med Pave Benedikt XVIs betraktninger over Kristi fødsel.


      En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

      Novenen til Jesusbarnet nedenfor er utformet i 2012 av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

      Julenovenen starter i dag, 16. desember, og varer til og med 24. desember.


      SLIK BER DU NOVENE TIL JESUSBARNET


      1. Mitt hjerte alltid vanker
      Ett vers synges hver dag.

      2. Lesning fra Pave Benedikt XVIs tekster
      Dagens tekst kan du lese her på Sta. Sunniva-bloggen. Listen med de ni betraktningene over julemysteriet finner du nederst i dette innlegget .

      3. Stillhet for å meditere over teksten 
      Ta deg tid til stillhet og ettertanke.

      4. Avslutningsbønn og påkallelse
      La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
      Ved ham, Kristus vår Herre.
      Nos cum Prole pia benedicat, Virgo maria!
      (Med ditt Barn velsign oss, Jomfru Maria!)

      Under her følger nå "Mitt hjerte alltid vanker" samt listen med lenker til betraktningene over julemysteriet, én for hver dag.

      MITT HJERTE ALLTID VANKER

      1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
      der samles mine tanker i deres hovedsum.
      Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
      jeg kan deg aldri glemme,velsignet julenatt.

      2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.
      Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
      Der kan jeg best besinne hvori min ros består.
      Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.

      3. Akk, kom, jeg vil opplukke mitt hjerte, sjel og sinn,
      med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
      Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
      Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.

      Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over Julemysteriet 

      Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre (og uavhengig av novenen) dersom du ønsker det.

      Den norske oversettelsen er en uoffisiell norsk oversettelse ved Karmelittnonnene i ”Totus Tuus”, Tromsø og p. Ole Martin Stamnestrø.

      Du kan lese alle Pave Frans' prekener på www.vatican.va, men av naturlige årsaker finner du ingen av hans juleprekener der ennå. Julen 2013 blir hans første jul som pave ;)

      LES OGSÅ:

      lørdag 14. desember 2013

      Ettertanke: Han skal komme igjen

      LENGSELENS TID: Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Vi venter på Jesus og lengter etter ham. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt.

       

      Kirken lever i adventstiden hele året. 


      Hver høymesse synger vi i St. Paul kirke og i katolske kirker over hele jorden: «Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende». Noen minutter senere fortsetter vi: «Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du komme(jf. 1. Kor 11,26).

      Kirken er en adventskirke.
      Hele kristenlivet lever vi i forventningen om adventus Domini, Herrens komme. Ja, vi vet at Jesus kommer til oss i sakramentene og i vårt daglige liv, men vi venter likevel – venter på at han skal «komme i skyen med stor makt og herlighet» (Luk 21,27). De intense adventsukene før jul fungerer som et forstørrelsesglass for denne stadige forventningen og lengselen etter Jesus. Det er bibeltekstene om at Jesus skal komme igjen ved tidenes ende som dominerer nå i adventstiden.

      Dominikanersøster Ingeborg-Marie i Lunden kloster skriver: «Vi venter på ham og vi lengter etter ham som etter en kjær venn, som et lenge etterlengtet og savnet familiemedlem, som en brud etter brudgommen. Advent er tiden for å gi oss hen til denne lengselen og leve den så intenst som mulig», for «vi vet at vår lengsel etter ham bare er et ekko av hans lengsel etter oss.» Ah, så sant!

      Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt. Enn så lenge må vi nøye oss med våre høyst ikke-perfekte adventer og ikke-perfekte juler. Men av og til glimter de til! Plutselig glitrer det et sted i sjelen dette helt virkelige håpet om at én dag skal vi faktisk «gå til Paradis med sang». Én dag. En himmelsk vakker dag.

      Mens vi venter ber vi med den store adventsbønnen – med Kirkens urgamle bønn og lengsel som avslutter hele Den hellige skrift: «Amen. Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,20)

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. desember 2013, da Luk 21,27-33 var dagens bibeltekst

      onsdag 11. desember 2013

      Ettertanke: Kristus Kongen

      NORSK MIDDELALDERKUNST: I katolsk kunst sitter Jesus ofte med kongesymboler i hånden allerede som barn på Jomfru Marias fang. Det nyfødte barnet er Kristus Kongen, han er Pantokrator, Allherskeren.

      Dette bildet viser en statue som stod i stavkirken i Røldal i middelalderen. Jesusbarnet med det
      milde og fornøyde ansiktsuttrykket har kongekrone og holder rikseplet i venstre hånd - et symbol på hans kongemakt og -verdighet. I høyre hånd har han kanskje holdt rikssepteret/kongespiret, eller han har løftet hånden i en velsignende bevegelse.

      Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
      Fotografiet er tatt på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger

      I den gamle norske kristenretten het det: ”Dette er det første i lovene våre; at vi skal vende oss mot øst og tilbe den Kvite Krist”. 


      Det vil si: Vi skal tilbe den seirende, den himmelfarne, den tronende Kristus; Frelseren og Herren, kongenes Konge og herrenes Herre.

      Juleevangeliet er ikke et søtt norsk folkeeventyr for barn, og julen er ikke en norsk vinterfest. Julen er en universell fest for Messias, og juleevangeliet er en kraftfull Messias-fortelling. Jesus er den lovede Messias («den salvede», på gresk: Kristus) – Guds salvede konge som jødene har ventet på i århundrer. Han er den som hele verden og alle mennesker og alle tidsaldre dypest sett venter på og lengter etter. Han er den som tar oppgjøret med destruksjonskreftene og gir verden frelse og evig liv. Han er Kristus, Kongen! «Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på», som det heter i julesalmen.

      I katolsk kunst sitter Jesus ofte med kongespiret i hånden allerede som barn på Jomfru Marias fang. Det nyfødte barnet er Kristus Kongen, han er Pantokrator, Allherskeren. De første som proklamerer Jesu kongelige verdighet er de vise mennene som kommer for å tilbe ham i stallen. 33 år senere står det over korset hans: «Jesus fra Nasaret, Jødenes konge». Romerne hengte skiltet der for å spotte ham, men selv da måtte de tjene ham. Helt til sist løfter røveren på nabokorset stemmen og anerkjenner Jesus som Kongen: «Husk på meg når du kommer i ditt rike/kongedømme», sier han. For Jesus er den tronende Kristus Kongen.

      «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» (Fil 2,10-11)

      Adeste fideles! Kom, alle kristne! Kom la oss tilbe han som er Rex angelorum, kongen over engler; venite adoremus in Betlehem. Det er hellig adventstid. Snart blir han født. Er du klar?

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. desember 2013, da Joh 18,33-38a var dagens bibeltekst




      "Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket" (Luk 2,10)
      Få med deg denne videoen der fransiskanermunken Alessandro synger "Adeste Fideles" fra CD-en "Voice of Joy". SE den store gleden. Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!

      Dette er de tre versene som br. Alessandro synger:

      Adeste fideles læti triumphantes,
      Venite, venite in Bethlehem.
      Natum videte
      Regem angelorum:
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.

      En grege relicto, humiles ad cunas,
      Vocati pastores adproperant:
      Et nos ovanti gradu festinemus,
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.
       
      Cantet nunc 'Io', chorus angelorum;
      Cantet nunc aula cælestium,
      Gloria! Gloria in excelsis Deo!
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.

        
      Jule-CD: Friar Alessandro - Voice of Joy
      Jeg kan varmt anbefale jule-CD-en "Friar Alessandro - Voice of Joy" der denne innspillingen er hentet fra. Fin å ønske seg til jul, fin å gi bort.

      For norsk oversettelse av denne latinske hymnen, slå opp i salmeboken på "Å, kom nå med lovsang".  

      Engelsk oversettelse: "O, Come All Ye Faithful" som du for eksempel kan høre jublende mannsstemmer og guttesopraner fra Choir of King's College Cambridge synge her på YouTube: 

      fredag 29. november 2013

      King's College Choir: "In the Bleak Mid-winter"

      ADVENTSMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk.
      Foto: Skjermdump fra YouTube
       

      En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Mid-winter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret King's College Choir. Kombinasjonen er uslåelig, bare se her på YouTube




      In the Bleak Mid-winter

      In the bleak mid-winter
      Frosty wind made moan,
      Earth stood hard as iron,
      Water like a stone;
      Snow had fallen, snow on snow,

      Snow on snow,
      In the bleak mid-winter
      Long ago.

      Our God, Heaven cannot hold Him
      Nor earth sustain;
      Heaven and earth shall flee away
      When He comes to reign:
      In the bleak mid-winter
      A stable-place sufficed
      The Lord God Almighty,
      Jesus Christ.

      Enough for Him, whom cherubim
      Worship night and day,
      A breastful of milk
      And a mangerful of hay;
      Enough for Him, whom angels
      Fall down before,
      The ox and ass and camel
      Which adore.
       

      Angels and archangels 
      May have gathered there, 
      Cherubim and seraphim
      Thronged the air,
      But only His mother
      In her maiden bliss,
      Worshipped the Beloved
      With a kiss.

       What can I give Him,
      Poor as I am?
      If I were a shepherd
      I would bring a lamb,
      If I were a wise man
      I would do my part,
      Yet what I can I give Him,
      Give my he
      art.

      Tekst: Christina Rosetti
      Melodi: Harold Darke


      I den kalde vinter

      Salmen finnes også med melodi av Gustav Holst.
      Kari Bremnes og
      Ole Paus har laget sine oversettelser til Holsts melodi:

      I den kalde vinter
      Jorda ble som jern
      Vannet ble som stein og
      vinden gråt i trær
      og det snedde, snedde ned
      sne uendelig
      i den kalde vinter
      i en annen tid.

      Himlen gir han fra seg
      jorden lar han gå
      jord og himmel bøyer seg
      når han tar kronen på.
      I en steingrå vinter
      i stallen mørk og trist
      gjenoppstod vår Herre selv
      som Jesus Krist.

      Engler og Serafer
      kanskje var de der
      kanskje himlen skjulte
      en veldig englehær,
      men moren stod alene
      jomfruelig og tysst,
      og velsignet barnet sitt
      med et kjærlig kyss.

      Når jeg eier lite
      hva skal jeg gi ham?
      Hvis jeg var en gjeter
      skulle han fått et lam
      Hvis jeg var en vis mann
      hadde jeg et svar
      Han skal få mitt hjerte
      det er det jeg har.

      T: Christina Rossetti, gjendiktet til norsk av
      Kari Bremnes (v. 1 og 4) og Ole Paus (v. 2 og 3)
      M: Gustav Holst


      Musikktips

      På NRK Nett-tv kan du se Kari Bremnes synge sin nydelige norske versjon, "I den kalde vinter". Du finner den enkelt ved å hoppe til 25 minutter og 18 sekunder ut i opptaket fra den kongelige dåpen.

      onsdag 27. november 2013

      Ettertanke: Mat med hat

      GRØNNSAKSUPPE MED KJÆRLIGHET: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordspråkene 15,17)
      Foto: Joana Petrova/Flickr Creative Commons

       

      Jeg er veldig glad i bøker. Her i huset har vi bøker i alle rom: I stuen, på samtlige soverom, på gangen, på loftet, på kjøkkenet… Det er bare én type bøker jeg har innført full inntaksstopp på. Kokebøker.


      Håpefullt har jeg satt kokebok etter kokebok på kjøkkenet, men nå har jeg gitt opp: Jeg klarer bare ikke å bli glad i å lage mat.

      Det du forventer at jeg skal skrive nå, er «men jeg er veldig glad i å spise mat». Sannheten er at jeg er ikke spesielt interessert i det heller. Jeg spiser heller ord. Hvis jeg kan få lese eller skrive i noen timer glemmer jeg helt å spise. Mat er bare ikke min greie, derfor føler jeg meg ikke som den rette til å skulle skrive en ettertanke om maten i Ordspråkene 15,17.

      Jeg er imidlertid glad i akkurat det bibelverset, for ordene der smaker så godt: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» Men hva sier bibelverset egentlig? Du skjønner bedre dybden i verset hvis du leser det sammen med bibelverset som står foran: «Bedre å ha lite og frykte Herren enn å ha stor rikdom med uro.» Det er den rike som spiser oksekjøtt, den fattige har bare råd til grønnsaker.

      Bibelverset om oksestek og grønnsaker smaker søtt først, men kjenn etter: Det har en skarp og utfordrende ettersmak i et land som er blitt rikt på penger og deilige, imponerende middager, men som samtidig er blitt fattig på Gud, han som er kjærlighet.

      Hva serverer du i ditt hjem?
      Hva serverer du barna dine, søsknene dine, vennene dine, foreldrene dine? Gud er ikke så opptatt av om du serverer kjøtt eller grønnsaker. Det som betyr noe for ham er om du serverer hat eller kjærlighet. Hva vil du lage i dag?

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 14. oktober 2013 da Ordsp 15,14-17 var dagens bibeltekst 

      mandag 25. november 2013

      Om C. S. Lewis, sannheten og Jesus

      NARNIAS LØVE: Fredag 22. november var det nøyaktig 50 år siden forfatteren C. S. Lewis døde. På bildet er han representert ved to av sine mest elskede skikkelser: Løven Aslan i møte med Lucy, fra Narnia-boken "Løven, heksa og klesskapet", her filmatisert i 2005.
      (Foto: Disney Enterprises, Inc. and Walden Media LLC)

      I dag anbefaler jeg deg å lese Dagens lederartikkel om C. S. Lewis, relativisme og sannheten. Dessuten bør du unne deg å se YouTube-videoen "That's my King".


      DAGENS HELT: C. S. Lewis
      Her kan du lese Dagens lederartikkel: "Sant for meg, sant for deg".

      Og her har du et C.S. Lewis-sitat fra lederen:
      "Man må fortsette å påpeke at kristendommen er en påstand som, hvis den er falsk, er uviktig, og hvis den er sann, er uendelig viktig. Det eneste den ikke kan være, er middels viktig." 

      Om sannheten og ynkelige løgnere

      Noen tenker at "kristendommen er viktig hvis den er falsk også, fordi den gir oss et ideal å strekke oss etter."

      Jeg er mer på linje med Paulus (og Lewis) der:
      "Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. [...] hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker." (Paulus’ første brev til korinterne 15,14 f.f.)

      That's my King

      Hvem er Jesus? Som C. S. Lewis sier det: Det finnes bare tre alternativer. Enten er Jesus 1. den han sier han er, eller han er 2. gal eller han er 3. en løgner. Han kan absolutt ikke være bare "et bra forbilde". 

      Hvem er Jesus? Lytt til baptistpastoren Dr. S. M. Lockeridge i talen "That's my King" som han holdt i 1976, det året jeg ble født: 



      "My king is the King of Ages. My king is a sovereign king. No means of measure can define his limitless love. [...]

      He's the greatest phenomenon that has ever crossed the horizon of this world. He's God's Son. He's the sinners' saviour. He's the centrepiece of civilization. He's unparallelled. He's unpresedented.  

      He is the loftiest idea in litterature. He's the highest personality in philosophy. He is the fundamental doctrine of true theology. He's the only one qualified to be an all-sufficient Saviour. I wonder if you know him today?

      He supplies strength for the weak. He's available for the tempted and the tried. He sympathizes and He saves, He strengthens and sustains, He guards and He guides [...] He is the key to knowledge, He is the pathway of peace, He is the highway of holiness, He is the gateway of glory. Do you know him?

      Well, his life is matchless, His goodness is limitless, His mercy is everlasting, His love never changes, His words is enough, His reign is righteous [...]

      I wish I could describe him to you, He's indescribable. He’s incomprehensible. He’s invincible. He’s irresistible.

      You can't get Him out of your mind. You can't get Him off of your hands. You can't outlive Him and you can't live without Him. 

      The Pharisees couldn't stand Him, but they found out they couldn't stop Him. Pilate couldn't find any fault in Him. Herod couldn't kill Him. Death couldn't handle Him and the grave couldn't hold Him. That's my King. THAT'S MY KING!" 

      Hør talen til pastor Lockeridge her: https://www.youtube.com/watch?v=yzqTFNfeDnE
       

      Enten-eller

      Jeg er ikke kategorisk enten-eller når det gjelder så mange ting her i livet, men akkurat når det kommer til Jesus så mener jeg det faktisk er enten-eller - og ingen annen logisk mulighet for den som tar rasjonalitet og sannhet på alvor.

      Enten er Jesus den han sier at han er, ellers så er troen vår uten mening og de kristne er løgnere, "de ynkeligste av alle mennesker". 

      C. S. Lewis skal få det siste ordet:
      «Du kan slå ham i hodet med at han var en tåpe, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon; eller du kan falle for hans føtter og kalle ham Herre og Gud. Men la oss ikke komme med noe tåkeleggende prat om at han var en stor menneskelig morallærer. Han har ikke gitt oss adgang til det.»

      BØNN

      Jesus, min Herre og Gud. Av egen kraft klarer jeg ikke å elske deg, følge deg og holde fast ved deg. Jesus, du som elsket meg først, Jesus, du som kjente meg før jeg ble til; lær meg å kjenne deg og elske deg. I all evighet, amen. 


      LES OGSÅ:

      • Ettertanke: Han er gal, løgner eller Gud: "Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi."
      • Og her finner du blogginnlegget En smak av Himmelen som er min hyllest til C. S. Lewis. "Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av Himmelen."
      • Luther Forlag har nylig nyutgitt svært mange av C. S. Lewis' bøker på norsk! En oversikt over dem finner du her på hjemmesiden til Luther Forlag. Jeg håper å få komplettert samlingen min denne jula ;)

      onsdag 20. november 2013

      Glem vintermørket med retrett i kloster

      TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
      Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhenig av tro eller ikke tro.
      Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no








      Fredag reiser jeg til verdens nordligste karmelittkloster: Klosteret "Totus Tuus" i Tromsø. Vil du også ha noen dager med stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner, messefeiring, sjelesorg og åndelig veiledning?


      Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett i katolsk regi (eller en retreat som det heter på newnorsk). Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har - og uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til er du ekstra velkommen ;)

      EKTE NONNER: I dag er det 14 søstre
      i karmelittklosteret i Tromsø:
      13 med evige klosterløfter og 1 novise.
      Foto: karmel.katolsk.no
      I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/søstrene/munkene/brødrene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

      Tid alene med Jesus

      Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud!  

      Det er Jesus selv som inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

      Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat kan jeg anbefale at du tar en kikk på oversikten under her.

      BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du
      de gjestfrie Birgittasøstrene.

      Anbefalte klostre

      Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse katolske klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):
      • St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og  protestantiske kristne. Har mange, mange retretter på sitt program både i advent 2013 og i hele 2014, se her. NB: Sommeren 2014 er allerede nesten fulltegnet!
      • Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Et åndelig kraftsentrum langt oppe i nord, i nordlysets og midnattssolens rike. Slå til når flyselskapene har tilbudskampanjer! Karmelittene har gjestehus med retrettmulighet og tar mot gjester hele året, også under høytidene. Hvis du spør får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet (men samtaletilbudet er bare et tilbud, ikke et krav). Klosteret sørger for all mat, sengetøy og håndklær under oppholdet. Klosterkirken står åpen hele dagen, og nonnene møtes der ni ganger hver dag: Én gang daglig for å feire messen og åtte ganger daglig for å be tidebønner. Når karmelittene synger og ber - da er jeg i himmelen.
      • Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. De arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, f.eks. ungdommer. Både kvinner og menn er velkommen, men klosteret organiserer for eksempel egne retretter for kvinner i alderen 18-40 år første helgen i advent 2013 og i februar 2014.
      • Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.
      • Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige munker som bygger kloster. De bor foreløpig selv i gjestehuset og kan derfor bare ta imot dagsbesøk. Av og til arrangerer de retretter der du bor utenfor klosteret.
      (Artikkelen fortsetter under bildet.)

      TIDEBØNN: På vei for å delta i cisterciensernonnenes tidebønn i Tautra Mariakloster.
      Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

      Dominikanerordenen

      Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:
      Domikanerinnene ved
      Sta. Katharinahjemmet

      Mindre klostre

      HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.
      I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

      Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.
      Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende.

      Finn nærmeste kloster

      Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

      Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.