Google Analytics

20 januar 2013

Glem vintermørket med retrett i Birgittaklosteret

KLOSTERKIRKEN: Birgittakirken på Tiller i Trondheim.

Birgittaklosteret og Retreat i Nidaros arrangerer økumenisk retrett 8-10. februar 2013. Helgen vil være preget av stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner og katolsk og luthersk messe.


Tema for retretten er: “Hos deg er livets kilde”, og det blir mulighet for personlig samtale. Måltidene vil bli inntatt i stillhet med musikk. For mer info les brosjyren.

Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat på et annet tidspunkt eller til et annet sted i Norge: Ta en kikk på oversikten under her.

Anbefalte klostre

Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:

Mindre klostre

I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende. Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.

Tid alene med Jesus

Jesus selv inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.

1 kommentar:

  1. Jeg vokste opp i NLM. Og hadde meget gode barndoms- og ungdomsår der. Og dette det "myndige lekfolk" lar seg ikke diktere av statens profeter. Men allikevel, det ble for overåndelig. Ikke det at de er meget praktisk anlagt og gjør masse praktisk arbeid i Guds rike. Men det nesten totale fraværet av bilder og religiøse symboler. Visstnok skulle dette være uttrykk for en "direkte-adgang" til Jesus. Men samtidig måtte man være supersterk åndelig for å kunne være skikkelig kristen. Jeg arme menneske er ikke så sterk, jeg trenger å se ting, bilder, gjøre ritualer (f.eks. korse seg), la kristendommen komme inn i denne vår verden. Og det skarpe skillet mellom "verdslig" og "åndelig" tid. "Nei, nå lar vi denne diskusjonen være, nå skal vi be". Et år i ungdomsforeningen i NLM i Trondheim opphevet imidlertid dette skillet. samtale og samvær vekslet frem-og-tilbake mellom disse to, fikk all tid til å være en, hvor Gud også er. Dette var en av tingene som banet vei for meg inn i Kirken. DnK skal jeg ikke si mere om enn at jeg kaller den organisasjonen for SRV. Videre: jeg har alltid likt kunnskap. I NLM var det en generell yrkesetikk som rådde: i det du gjør, skal du gjøre godt arbeid. Men det å like akademia, kunnskap, studier, forskning i seg selv, var ikke bra. Det tok luven av det aller viktigste; Kristus selv. I den katolske kirke opplever jeg en mye mere positiv holdning til akademia, studier og det gjør at jeg føler meg mye emre hjemme her. Med HELE meg.

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.