Google Analytics

onsdag 30. april 2014

Poetica: Når et barn er født

NYFØDT: Våken Maria Aadland Høen, én dag gammel, født 24. april 2014.
Med et eneste blikk beviser hun at Gud er til.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til.


Eller som poeten André Bjerke formulerer det:

Det største mysteriet er ikke mer enn det,
at en ørliten kropp er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himmelen går opp.

Selv fem-trinns raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barnet med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

- André Bjerke -

onsdag 16. april 2014

Ettertanke: Hellige timer før påskemorgen

GRAVHAGEN: På slutten av langfredagsliturgien overføres hostiene (de innviede nattverdsbrødene, altså Jesu legeme) til graven i hagen. Hagen som tjener som Getsemane skjærtorsdag, hjelper deg til å gå inn i gravhagen langfredag.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013

Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i liturgien i de tre dagene som ligger foran oss nå, i «det hellige Triduum».
Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras vi ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt. For slik fungerer den katolske liturgien: Vi får se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i hagen skjærtorsdag. Vi går frem og kysser korset langfredag. Vi kneler når Jesus utånder på korset. Vi tenner hundrevis av påskelys i midnattsmessen når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler foran den tomme graven påskedag.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen (Matt 20,26-27). Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. Så forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

I år vil jeg gå inn i de neste, hellige dagene med disse ordene fra pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagspreken i 2012:
«Jesus er virkelig tilstede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. april 2014, da Matt 20,25-28 var dagens bibeltekst 

LES OGSÅ:

tirsdag 15. april 2014

NRK sender påskenattsmessen fra Roma

PETERSKIRKEN: Kl. 20.25 nå på lørdag overfører NRK for første gang påskenattsmessen fra Peterskirken i Roma.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

For første gang sender NRK i år påskevigilien med paven direkte fra Peterskirken i Roma. I morgen kveld, 16. april, kan du dessuten se et flott dokumentarprogram fra de to cistercienserklostrene i Munkeby og på Tautra.


Det herlige programmet "Klostrene ved verdens ende" kan du få med deg på NRK2 klokken 21.05 i morgen kveld, det vil si onsdag 16. april. Les mer om dette tv-programmet her på bloggen.

Påske i Peterskirken

På lørdag, på selveste påskeaften, kan du altså ta turen til Roma med NRK. Tradisjonen tro er det Gunnar Grøndahl som kommenterer pavemesser for NRK, men denne gang har han fått med seg en sidekommentator: Pater Pål Bratbak, sogneprest i St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo.

Sendingen fra påskenattsmessen starter på NRK2 klokken 20.25 lørdag 19. april.

Oppdatering/Etterord 3. påskedag:

Alle pavens prekener ("homilies") publiseres på Vatikanets hjemmeside: www.vatican.va. Pave Frans' preken fra påskenattsmessen finner du i engelsk versjon her. (Det er svært sjelden at Oslo Katolske Bispedømmes informasjonsavdeling har kapasitet til å oversette pavens prekener til norsk. Du vil derfor bare unntaksvis finne pavens prekener på norsk på www.katolsk.no)

Du kan også se NRKs overføring av påskenattsmessen om igjen her: http://tv.nrk.no/program/mdsp13000314/paaskenattsmesse-fra-roma

mandag 14. april 2014

Messene i Den stille uke og påsken

JESUS: Et av glassmaleriene fremme i koret i St. Paul kirke i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Vil du oppleve katolsk påskefeiring? Appen Katolsk (for nettbrett og smarttelefon) gir deg informasjon om nærmeste messested.


Hvis du ikke har smarttelefon eller nettbrett, kan du gå til denne oversikten over katolske menigheter i Norge. NB: Alle de katolske menighetene i Norge betjener områder som er mye større enn akkurat det stedet kirken ligger. Et eksempel: De åtte prestene i St. Paul menighet har også ansvaret for messefeiring og prestelig betjening i hele Sogn og Fjordane og store deler av Hordaland. Her finner du en oversikt ut fra postnummer over hvilken menighet som ditt bosted sogner til: http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/postsogn

Bor du i Bergen eller nærheten? Her er messeplanen for St. Paul kirke i Bergen (kirken ligger i Nygårdsgaten 3, rett bortenfor Grieghallen):

Skjærtorsdag, 17. april:

kl. 16.00 Vietnamesisk messe
kl. 17.00 Krypten, Filippinsk messe
kl. 18.00 Messe (på norsk) til minne om innstiftelsen av Eukaristien
kl. 20.00-24.00 Tilbedelse
kl. 20.00 Norsk
kl. 20.45 Vietnamesisk
kl. 21.30 Tamilsk
kl. 22.15 Polsk
kl. 23.00 Filippinsk

Langfredag, 18. april

kl. 11.30 Tamilsk korsvei
kl. 12.00 Krypten: Filippinsk: Jesu 7 ord på korset
kl. 15.00 Langfredagsgudstjeneste (på norsk)
kl. 17:00 Vietnamesisk korsvei
kl. 18:00 Filippinsk/engelsk korsvei

Påskeaften, lørdag 19. april

kl. 09.00, 10.00, 11.00 og 12.00: Velsignelse av påskematen (Polsk)
kl. 18.00 Vietnamesisk påskevigil
kl. 22.00 Påskenattsliturgi (på norsk)

1. Påskedag, søndag 20. april

kl. 11.00 Høymesse (på norsk)
kl. 13.00 Tamilsk messe
kl. 15.00 Polsk messe
kl. 16.30 Vietnamesisk messe
kl. 18.00 Engelsk messe
kl. 19.30 Polsk messe

2. Påskedag, mandag 21. april

kl. 11.00 Norsk messe
kl. 13.00 Litauisk messe
kl. 15.00 Vietnamesisk messe
kl. 18.00 Tamilsk messe

Hjertelig velkommen!

torsdag 10. april 2014

Frispark: Vi får alt for få barn

FAMILIEFORØKELSE: Kan anbefale dette anvendelige, utvid-as-you-go-dørskiltkonseptet for dem som er åpne for å få flere enn 1,78 barn.

Fruktbarhetstallet for norske kvinner lå i 2013 på 1,78 barn i følge Statistisk Sentralbyrå. Vi må tilbake til 2002 for å finne et lavere fruktbarhetstall. Til orientering:
For at befolkningsnivået skal holde seg jevnt må fruktbarhetstallet må ligge på 2,1 (dvs. at hver kvinne i løpet av et liv må føde 2,1 barn hver).
I hvilke andre land i verden har befolkningen bedre forutsetninger for å kunne reprodusere seg selv enn i Norge? Med det norske velferdsnivået burde vi vel i det minste være i stand til å reprodusere oss selv? Så hvorfor gjør vi det ikke da? Hva har skjedd med nordmenns syn på barnet?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


«Vær fruktbare og bli mange,» var Guds aller første bud til menneskene. Det skulle man ikke tro i Europa i dag. 


Første gang publisert i avisen Dagen (i Velsignet Helg) lørdag 28. september 2013
 

De europeiske fødselstallene er suicidale. Selv ikke i Norge greier vi å reprodusere oss selv, enda vi ligger rimelig langt oppe på fruktbarhetsskalaen i Europa.

Som alle lesere av Dagen har fått med seg: Den norske abortlovgivningen har så langt tatt livet av mer enn en halv million nordmenn. Det du kanskje ikke har tenkt like mye over, er at abortloven samtidig har tatt livet av det kristne synet på det fødte barnet.

De siste tiårene har nordmenn gått fra å se på barnet som en velsignelse, en gave fra Gud, til å mer og mer ser på barnet som en byrde – en byrde som vi i snitt bare orker 1,78 stykk av. (Fruktbarhetstallet er oppdatert etter den opprinnelige publiseringen i sept. 2013. I 2013 lå fruktbarhetstallet for norske kvinner på 1,78 barn i følge Statistisk Sentralbyrå.)

Abortloven har fundamentalt endret vårt syn på både det ufødte og det fødte barnet fordi «Det ufødte og det fødte liv er vevet sammen. Man kan ikke frata det ene verdi uten å forringe det annet,» som Børre Knudsen sier det i boken En prest og en plage.

Abortlovgivningen er ikke det eneste som har fordreid vårt syn på barnet.
Også prevensjonen har bidratt solid i samme retning. Jeg siterer igjen Børre Knudsen: «Man skulle sannelig tro at liv er blitt det verste som kan skje. Liv, det største av alle mirakler, regnes i vår tid som et preventivuhell. Hvilke argumenter står man igjen med når penger blir ansett som viktigere enn liv?»

Hvorfor får vi ikke flere barn? Fordi vi ikke greier å skaffe dem mat, klær og utdanning? Nei, fordi vi ser på barn som en BYRDE. Det er så slitsomt å ha barn. De krever tiden vår, pengene våre og kreftene våre; alt vi er og har. De kommer i veien for oss, for karrieren, utdannelsen og alle planene våre. Vi vil ha kontroll over livet vårt. Nyte livet. Tenke på oss selv.

Generelt vil vi ha sex, men ikke barn. Vi tenker at sex har ingenting med barn å gjøre. Det eksisterer ingen forbindelse mellom sex og barn. Det finnes faktisk et legemiddel mot slikt, p-pillen, en pille mot barn. For sikkerhets skyld har vi også fått angrepillen – en kjemisk teppebombing av kvinnekroppen som utsletter alt liv der inne, en angrepille mot barn.

Det forventes i dag at alle unge, ansvarlige kvinner skal innta sin daglige kjemiske cocktail med anti-barn-hormoner. Hvis jeg ikke vil ta p-pillen må jeg ha forberedt en lang forsvarstale som ikke går på selve saken, men på bivirkningene. Dem er det til gjengjeld mange av. Hvert år dør unge, friske jenter i Norge bare fordi de har brukt p-pillen. Det unaturlig høye hormonnivået gir signifikant økt fare for blodpropp, kreft, blødninger, nedsatt sexlyst, nedsatt generell lyst, trøtthet, depresjon, humørsvingninger, overvekt, astma, matallergier og varig tap av eggløsning. Alt dette er sånt som folk forstår. Det de ikke forstår, er at sex har noe med barn å gjøre. Men den holdningen er omtrent like logisk som å hevde at «spising har ingen sammenheng med kroppens behov for næringsstoffer. Neida, spising er bare til for at jeg skal nyte maten».

I dag har vi havnet i en situasjon der uplanlagte svangerskap blir regnet som en ulykke.
Problemet er at det faktisk ikke er en ulykke når sex fører til barn – tvert imot er det slik Gud har skapt sex. «Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille» sa Jesus. Prevensjon sørger for at seksualitetens to hensikter – forening og forplantning – blir holdt kunstig adskilt. Er det noe rart at vi ender opp med dårlig sexlyst og et skrantende sexliv?

Til tross for at alle medier er proppfulle av sex, har dagens nordmenn i følge Folkehelseinstituttet mye sjeldnere sex enn folk hadde før i tiden, i gamle dager, den gang sex faktisk hadde noe med barn å gjøre. Og det er jo i grunnen helt logisk. Når man bevisst fjerner den magiske dimensjonen ved sex, når man ikke lenger tar del i den fortsatte Skapelsen – når man med vilje fjerner halvparten av meningen med sex – da er det helt naturlig at man ender opp med å ha mindre sex. Ikke hjelper det at store deler av den kvinnelige befolkningen går på kjemisk lystdempende medikamenter heller.

Det var ikke sånn det skulle være. Et kristent ekteskap skal per definisjon være åpent for Gud, spesielt på seksualitetens område. Et kristent ektepar ser det som en ære å få et uventet barn fra Gud, ikke en ulykke. Vi lytter til Gud og er åpne for å ta imot et barn når han vil gi oss det. I Den katolske kirke er det faktisk umulig å bli gift dersom ikke både bruden og brudgommen svarer ja under ektevielsesritualet når presten spør: «Vil dere med kjærlighet ta imot de barn Gud måtte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens ånd?»

Klarer alle å holde det løftet? Nei. En så radikal overgivelse til Gud og til hverandre forutsetter dyp tillit. Det er kanskje der det først og fremst stopper opp for oss i dag. Vi stoler ikke på Guds godhet og Hans ledelse. Vi stoler knapt nok på hverandre.

Så hva gjør vi – vi stakkars forvirrede ektepar i fruktbar alder som mottar så mange motstridende meldinger? Vi ber. Vi overgir oss til Guds plan og Guds ledelse så godt vi kan med de skrøpelige livene vi har, og vi ber med Ignatius av Loyola:
«Alt mitt er ditt. Herre, motta all min frihet, min erindring, min forstand og hele min vilje: Alt hva jeg eier og har. Du har gitt meg det: Til deg, Herre, gir jeg det tilbake. Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje. Gi meg bare din kjærlighet og din nåde, det er nok for meg.» Amen!

Første gang publisert i avisen Dagen (i Velsignet Helg) lørdag 28. september 2013

mandag 7. april 2014

På NRK1: Klostrene ved verdens ende

VED VERDENS ENDE: Tautra Mariakloster oppsøkes av busslaster med interesserte som ønsker å bli med på tidebønnene i klosteret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Torsdag 10. april sender NRK1 en 30-minutters dokumentar om klostrene på Tautra og Munkeby: Klostrene ved verdens ende.


Programmet sendes på NRK1 klokken 22.30 torsdag 10. april 2014. Det sendes i tillegg på NRK2 i neste uke: Onsdag 16. april klokken 21.05.

NRK presenterer selv programmet på denne måten:
Norsk dokumentar. Klostrene i Norge har spennende historier. Blant de nordligste var Munkeby og Tautra i Trøndelag, som samtiden mente lå ved verdens ende. Ikke langt fra de gamle ruinene på Tautra ligger nå et nytt cistercienserkloster. Og franske munker kom i 2009 til Munkeby for å starte et nytt kloster der. Hvordan opplever lokalmiljøene disse klostrene, og hvilken funksjon har de i en travel, moderne tid?
Programmet er også tilgjengelig her på NRK Nett-TV fra 10. april kl. 22.30. 

Klosterbesøk

Ønsker du å besøke nonnene på Tautra eller munkene i Munkeby? Det er du hjertelig velkommen til! Les mer om det her.

fredag 4. april 2014

Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse

GUDS MOR: Å kalle Maria for "Guds mor" er den sterkeste Kristus-bekjennelsen som finnes. Det er ikke et utsagn om Maria, men om Jesus: Barnet hun bar frem var Gud.
"Är han verkligen från första ögonblicket av sitt jordeliv sann Gud och sann människa, då är Maria mor till det människoblivna Ordet." (P. Anders Piltz O.P.)

Foto: Loci Lenar
© , publisert med tillatelse

 

Den svenske dominikanerpresten p. Anders Piltz O.P. har skrevet et debattinnlegg om Jomfru Maria som er vel verdt å få med seg.


Du kan lese hele debattinnlegget her i den svenske avisen Dagen: "Maria-vördnad är inte avguderi".

Guds Mor

Om Maria som Guds mor skriver dominikaneren blant annet:
"Vad de historiska kyrkorna tror om Maria är resultatet av två tusen års oavbruten bön, gudstjänst, meditation över gudsordet, diskussion, konflikt som blivit samstämmighet. Att Maria rätteligen kan kallas Guds moder är närmare bestämt en utsaga om hennes son. Är han verkligen från första ögonblicket av sitt jordeliv sann Gud och sann människa, då är Maria mor till det människoblivna Ordet. Detta svindlande faktum, att en flicka i lägre tonåren fick bli Guds port in i världen, drar ingenting från Guds härlighet, innebär ingen subtraktion i den tillbedjan vi bara får ägna den ende och sanne Guden. Det gör hans härlighet större."

Himmelsk matematikk

Maria er prototypen for det troende mennesket, fremhever den svenske presten:
"Den som misstänker Maria-vördnaden för att vara avgudadyrkan borde (åtminstone som tankeexperiment) betrakta dessa saker som något oändligt vackert och hoppfullt. Maria förhåller sig inte till Jesus som 1 + 1 = 2, som två konkurrenter om uppmärksamheten, utan som 1 x 1 = 1, två som samverkar i samma plan, fast inte på samma plan. Maria är helt och hållet en skapad varelse. Skaparen, den Oändlige, nedlåter sig till att samverka med skapelsen, det ändliga!
Maria är inte en distra­herande faktor i utkanten av scenen, utan prototypen för den troende människan, kallad att bli Kristusbärare, att föda Kristus till världen genom sitt sätt att leva. 

De levendes Gud

P. Piltz kommer også inn på Marias og helgenenes rolle som forbedere: "Att man vänder sig till de heliga och ber om deras förbön var självklart i kristenheten ända fram till 1500-talet, eftersom Gud är de levandes och inte de dödas Gud. [...] Detta strider inte mot Skriften, det är en insikt i Skriften." Mer kan du lese i selve innlegget. Anbefales!

Les hele innlegget i svenske Dagen her: www.dagen.se/opinion/debatt/maria-vordnad-ar-inte-avguderi 

 

Flere tekster om Maria her på bloggen:

  • Primstaven: Vakre Maria Immaculata- "Allerede den tidlige kirke og middelalderens kirke lærte at Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes Uplettede unnfangelse. La meg presisere: I likhet med alle andre mennesker har Jomfru Maria mottatt all nåde gjennom Jesus Kristus. Også Maria ble frelst gjennom Kristi offerdød, ved Jesu frelsesverk alene."
  • Ettertanke: Å føde Gud - om bl.a. tittelen "Guds mor" og at hun forble jomfru livet ut ("semper virgo")
  • Ettertanke: Ave Maria - "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden"
  • Ettertanke: Marias forstørrelsesglass - "Kom litt nærmere meg, så skal jeg hviske deg noe: Det er ikke sant at hvis du blir glad i Maria vil hun ta fokuset fra Jesus. Tvert imot. Når du tar Maria i hånden fører hun deg alltid til Jesus, og hun sier: «Det han sier til deg, skal du gjøre.» (jf. Joh 2,5) Bare prøv selv."
  • Høyt elskede Maria – Mater Dei - en vakker Maria-hymne av fr. Arnfinn Andreas Haram.
  • Ettertanke: Marias himmelfart - og din - som tittelen sier: en tekst om Marias himmelfart og om Maria som himmelens dronning (fordi hun er kongens mor)
  • Det katolske synet på Åpenbaringen - et debattinnlegg av p. Pål Bratbak om Marias opptakelse i Himmelen ("Marias himmelfart")
  • Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad - et intervju om blant annet mitt forhold til Maria 
  • Fortsatt sulten på mer? Du får opp alle innleggene som er tagget med Maria ved å klikke her.

onsdag 2. april 2014

Ettertanke: Den lange veien til hellighet

ALT AV NÅDE: "Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt."
Foto: Lillian Mostraum


Hvem er hellig? Bare Gud. All annen hellighet er en delaktighet, en avglans av Guds hellighet.


Vi mennesker er skapt i den hellige Guds bilde, og det er meningen at vi skal ligne på ham.
”For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige,” skriver Paulus (1. Tess 4,3). Eller som Jesus sier det: "Vær fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen." (Matt. 5,48). Vi er med andre ord alle kalt til å bli helgener.

Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen.

Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden slik at den får arbeidsrom, slik at Gud får slippe til i dypet av deg. Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt.

Hvordan kan du bli en helgen, et helliggjort menneske?
Ved å leve livet åpent med Gud, i hans nåde, i det daglige, der du er! Den lange veien til hellighet består av de mange små stegene, i Kristi etterfølgelse.

Det meste i livet er et spørsmål om å holde ut – holde ut i det gode. Så hold ut! Og er du på vei bort fra Gud, så vend om og kom tilbake. Ikke bryt løpet! Heia, heia!

”Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3,12-14)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. mai 2011 da Fil 3,12–14 var dagens bibeltekst

ALT AV NÅDE: Hvis troen vår skal klare å pulsere friskt i hverdagen trenger vi hjelp. Kristen kunst og synlige trosuttrykk hjelper oss ved at vi formes utenfra og innover. En dag - en vakker, nådefull dag - skal jeg brodere et sånt bilde.

LES OGSÅ: