Google Analytics

fredag 25. mai 2018

Ettertanke | St. Beda den ærverdige


Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?


Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien: «Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto» – «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»


«Kristus er morgenstjernen som,
når denne verdens natt er over,
gir sine hellige løftet om livets lys,
og åpner den evige dagen.»


Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst


Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!


Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk.
Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932). 

Foto: Wikimedia Commons (et utdrag av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)


Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England:

Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam

Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.


Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons (jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

Du liker kanskje også:

fredag 18. mai 2018

Vi ere en nasjon vi med | St. Sunniva skolekor

En hel slottstrapp full av fine elever fra St. Sunniva skolekor.

FOR en fantastisk fin nasjonaldag! Vi fikk en helt nydelig dag takket være deilig vær fra Vår Herre, flott sang fra skolekoret ved St. Sunniva skole og deretter en supergøy 17. mai-fest med hoppeslott på St. Sunniva skole. 


Dette var fjerde gang St. Sunniva skolekor var invitert til å synge på TV av NRK. Første gang var 17. mai i fjor (der var Sunniva med), andre gang var TV-aksjonen (også direktesending, der var Ingrid med), tredje gang var "Kvelden før kvelden" lille julaften 2017 (der var Sunniva med).

I dag skulle de ha sunget for fjerde gang. Som i fjor, hadde St. Sunniva skolekor fått det ærefulle oppdraget med å avslutte NRKs barnetogsending fra hovedstaden. Dessverre sørget journaliststreiken for at sangen ble avlyst. Det ble alle veldig leie seg for, så jeg foreslo for dirigentene at koret kunne synge som planlagt likevel, så kunne jeg hjelpe til med å sende live stream-video på skolens Facebook-side. Det syntes både skoleledelsen og dirigentene var en god idé. Som sagt så gjort, og vips stod over 100 elever i slottsbakken og sang likevel. Fantastisk!

Jeg limer inn videoen fra skolens Facebook-side her, så kan dere høre de flotte "slottskoristene våre" selv:




Sunniva er nr. 3 fra høyre i fjerde rad her. Ingrid var ikke med, hun gikk i barnetoget da opptaket ble gjort.

Et lite, teknisk spørsmål til slutt: Kan også dere som ikke er på Facebook se denne videoen? Eller fungerer det bare for dere som har en Facebook-profil?


Les også disse sakene her på bloggen om katolske skoler:

søndag 13. mai 2018

Høytidsdag | Første Hellige Kommunion

Hellig øyeblikk. For første gang ❤️

Kristi Himmelfartsdag ble en ekstra hellig helligdag i år: Olav mottok sin første Hellige Kommunion (nattverd) i St. Olav domkirke. En stor høytidsdag!


I mange katolske land regnes den dagen du mottar din første Hellige Kommunion for å være en enda større festdag enn konfirmasjonsdagen. Fermingen (konfirmasjonen) er et hellig sakrament, mens kommunionen kalles "Alterets allerhelligste sakrament".

Alt dette er jo store, hellige mysterier. Ordet for sakrament på gresk er mysteriumKompendiet til Den katolske kirkes katekisme forklarer det slik: "Ved dåpen blir de troende gjenfødt, gjennom fermingens sakrament styrket, og gjennom eukaristien næret." 

👉🏻     Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver.
  Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv.

Vakker blomsterdekorasjon i anledning dagen: Nattverdskalken med vin og med hostien over som en lysende sol. Jesus er verdens lys. Hver gang presten løfter opp hostien, er det som en soloppgang over verden.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo, 10. mai 2018

Store mysterier: Fermingen

Under fermingen får du del i Den Hellige Ånds gaver, gjennom en videre utfoldelse av de Åndens gaver som du fikk i dåpen. Pannen din blir salvet med ordene: «Ta imot Guds gave, Den Hellige Ånds innsegl». 

Fermingens virkning er en særlig utgytelse av Den Hellige Ånd, slik det engang skjedde pinsedag. Gud bekrefter hva Han gav i dåpen, og konfirmanten bekrefter sin vilje til å leve som en kristen.

Gjennom håndspåleggelse og bønn nedkaller biskopen Den Hellige Ånd over konfirmantene, for at de som modne kristne skal kunne ta på seg ansvar i kirken - både for sin egen tro, men også for å gi troen videre til andre.

"Den som er fermet, får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" (sitat fra katekismen, § 1305)

I alt 74 barn mottok sin første hellige kommunion i St. Olav menighet Kristi Himmelfartsdag, 10. mai 2018. 23 av dem i denne messen. Totalt har 200 barn mottatt sin første hellige kommunion i St. Olav nå i mai.

Store mysterier: Kommunionen

Under kommunionen/eukaristien får du motta Jesus selv, i kjøtt og blod, under brødets og vinens skikkelse. Han er i deg, og du er i ham. Dette er ikke bare en symbolsk hendelse eller et ordhell. Det dreier seg om realiteter og en virkelig forvandling av brødet og vinen: 
"Jesus Kristus er til stede i eukaristien på en enestående og uforliknelig måte. Han er til stede på en sann og virkelig måte med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er altså hele Kristus, Gud og menneske, nærværende på sakramentalt vis, det vil si under brødet og vinens eukaristiske skikkelser." (Sitat fra kompendiet til Den katolske kirkes katekisme, les mer her.)

Konsentrert. Utgangsprosesjon med dåpslyset. Dette er lyset som Olav fikk i kirken under dåpen, olsok 29. juli 2009. Under førstekommunionsmessen tennes lyset på nytt mens alle barna selv bekrefter den troen som ble bekjent av de voksne under dåpen. «Tror dere på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens skaper?» «Ja, jeg tror» svarer barna i kor. Og slik fortsetter det gjennom hele den apostoliske trosbekjennelsen.

Trosopplæring først

Før barna får motta sin første hellige kommunion - og før ungdommene får motta fermingens sakrament - må de gjennom obligatorisk trosopplæring (katekese) i menigheten. Det varierer litt hvordan menighetene legger opp katekesen. 

I St. Paul menighet i Bergen der jeg var kateket, hadde vi ettårig forberedelse til førstekommunion og toårig forberedelse til fermingen. Her i St. Olav menighet i Oslo har vi toårig forberedelse til førstekommunion og ettårig forberedelse til fermingen.

Uansett får barna og ungdommene en ganske solid trosopplæring med seg ut i verden. I tillegg tilbyr menighetene organisert trosopplæring for alle årskull mellom førstekommunion og fermingen.

Etter messen. Stor dag for stolt kar ❤️

Nydelig messe

Det var en fantastisk fin messe Kristi Himmelfartsdag, med nydelig sang av aspirantkoret og en spesielt fin preken av p. Pål Bratbak. I prekenen bandt han sammen Kristi Himmelfart og barnas første hellige kommunion på en utrolig bra måte: Nettopp fordi Jesus dro til sin Far kan han være nær oss alle og komme til oss i det allerhelligste sakrament over hele verden.

Olav (8 1/2) var superfornøyd med dagen sin. "Den beste messen noen gang", syntes han.

Herren velsigne deg og bevare deg hos seg alle dine dager, helt til du er hjemme igjen hos Ham, gode Olav!

Bli gjerne med og be for Olav, og for alle barna som mottar sin første Hellige Kommunion i disse dager, at de må vokse i troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og bli hos ham.


Høytidsdag. Mamma og Olav. Begge to med dåpskorset sitt på.

Vakkert skue. Norges fremtid ser lys ut 😍 Det er tradisjon at barna er kledd som til bryllup, som små bruder og brudgommer. Den eldgamle kristne brudemystikken lever nemlig i beste velgående i Den katolske kirke. Vakkert! Kirken er bruden, Jesus er brudgommen, og eukaristien er den kjødelige foreningen der Kirken blir fysisk forenet med Jesus.

Nydelig kommunionsbenk, pyntet som til bryllup.

Bokstavene IHS er Jesu monogram.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS.
IHS er også forkortelse for «Jesus, Menneskenes Frelser» på latin: «Iesus Hominum Salvator». 


Leonardo da Vincis maleri av innstiftelsen av nattverden passer jo bra som gratulasjonskort på en slik dag 🌹


Olav sammen med vår gode sokneprest, p. Pål Bratbak, etter den høytidelige messen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les mer om nattverden/kommunionen:




Her er Topp 10-listen med bloggposter om nattverden:

  1. Ettertanke | Vi vandrer i tro, uten å se
  2. Ettertanke | Englenes brød
  3. Ettertanke | Å drikke Jesus
  4. Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen
  5. Kristi Legeme på Festplassen
  6. Nattverdsmirakelet i Lanciano
  7. Ettertanke | Løsepengebrødet
  8. Forvandlingen og den røde lampen
  9. Ettertanke | Det evige øyeblikket
  10. Ettertanke | Irritererende dumme gjester

tirsdag 8. mai 2018

Fri | Alt for Norge

FRIHET: Alltid fint å gå forbi Slottet i mai. Ekstra fint 8. mai.

«La oss holde fast ved det samhold som har ført oss fram til seier. Og la oss i denne stund minnes dem som ofret livet i kampen for Norge. La oss samles i løftet ALT FOR NORGE.»

Kong Haakon, 8. mai 1945


Jeg sier det ofte litt for fleip, men jeg mener det egentlig helt alvorlig: Når det kommer til motivasjonen min for å arbeide for en klostergrunnleggelse på Selja, så har jeg samme motto som Kongen: Alt for Norge. Come what may come.

Jeg er veldig glad i Norge. Og jeg er sikker på at den hellige øya Selja - der Kirken i Norge ble født - har en helt spesiell rolle å spille også i fortsettelsen av Norges historie. 

På denne dagen da vi feirer frigjøringen av Norge, takker jeg for de som gav det ytterste offer: Sitt eget liv. Jeg takker for friheten - spesielt for trosfriheten - og jeg ber: "Komme ditt rike, ikke mitt. Skje din vilje, som i Himmelen, så og i Norge."

Gud bevare Norge

Det første sitatet av Kong Haakon her, er hentet fra radiotalen han holdt 8. mai 1945. Her kan du lese hele talen.

Her er et annet viktig sitat av Kong Haakon, fra radiotalen han holdt 17. mai 1945:
«Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk. Vi takker fordi vårt land ble forskånet fra å bli den siste slagmark i Europa-krigen. Da budskapet kom om at tyskerne betingelsesløst hadde overgitt seg, ble vi fylt av dyp takknemlighet.
Aldri har vi vel mer eller med større overbevisning kunne sanne ordene i vår nasjonalsang, der det lyder:
«Norske Mand i Hus og Hytte, Tak din store Gud!
Landet vilde han beskytte, Skjønt det mørkt saa ut.
Alt, hva Fædrene har kjempet, Mødrene har grædt,
Har den Herre stille læmpet, Saa vi vandt vor Ret»

Det gjelder fortsatt. "Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse" som gav oss freden og friheten tilbake.

For å si det med Kong Haakons avslutningsord fra talen 17. mai 1945:
Gud bevare Norge.

Kongeflagget med Løven av Juda.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
"Min fred gir jeg dere" (Jesus)
Josef og Jesus i skolegården til St. Sunniva skole.

fredag 4. mai 2018

Hva er greia med relikvier?

St. Olavs-relikviet i St. Olav domkirke i Oslo er kirkens neststørste skatt. Karbondateringen fra 2012 gav en dødsdato på mellom 980-1040, pluss/minus 30 år. Det er altså 90 % sannsynlighet for perioden 980–1040. Strengt tatt kunne ikke C14-dateringen truffet bedre. Rettsmedisineren Per Holck er ekspert på historiske skjeletter. Han kan se hvor benet har blitt oppbevart: Det har for eksempel ikke ligget i jorden, men har blitt bevart gjennom det som ser ut som en tørkeprosess skriver katolsk.no.
Dette er Hellig Olav. På ekte. SÅ nær ham kan du komme.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En katolsk ting som er veldig fremmed for nordmenn, er det forholdet som katolske kristne har til relikvier etter helgener.


Den beste, forklarende artikkelen om relikvier som jeg har lest så langt, er denne flunkende nye artikkelen på nuk.no: "Hva er greia med relikvier?" Den forklarer det hele på en god og lettfattelig måte.

Hvis du ønsker å lese enda mer, kan du lese denne lange, historiske og teologiske innføringen på katolsk.no.

PS. Hvis du lurer på hvorfor jeg skrev i bildeteksten at Olavs-relikviet er St. Olav domkirkes bare neststørste skatt, så skyldes det tabernakelet; det lille "marmorhuset" som du ser til venstre i bildet. Der oppbevarer kirken til enhver tid forvandlede nattverdsbrød. Jesus er selv til stede, under brødets skikkelse. DER er kirkens hjerte og aller største skatt.


Beslektede artikler:


torsdag 3. mai 2018

NRK-andakt | Din egen klagesang

"Det handler om å være ekte. Å være ærlig." Under denne NRK-andakten finner du et etterord om nåden og Guds blikk.
Foto: Mubina H/Flickr Creative Commons

Jeg traff en gang en pastor som har en sønn med cerebal parese (CP). På grunn av CP-en sleper sønnen litt med det høyre beinet.


LYTT til andakten her på nrk.no

"Mange ganger når sønnen min kommer hjem fra skolen kan jeg se at han har det fryktelig vondt. At nå har de mobbet ham igjen. Men så vil han ikke snakke om det. Han bare slenger sekken i veggen og lukker døren til rommet sitt. Og jeg får så lyst til å si til ham: Bare slå til meg! Slå til meg, brøl til meg, skjell meg ut, vær sint på meg, hva som helst bare det hjelper deg!" sa pastoren.

"Og når jeg, som er en helt vanlig far, når jeg får lyst til å si noe sånt, hvor mye mer tror du ikke en himmelsk god far vil si det samme?"

"Kast det på Gud! Kast sinnet ditt, kast bekymringene, kast det som er vondt på Faren din. Skrik det til ham," sa pastoren.

For sånn er det. Sånn er Gud. Og sånn er livet i Bibelen. I Salmenes bok er det flere klagesanger enn det er lovsanger. "Jeg roper høyt til Herren. Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød." står det i Salme 142.

Kristendommen har noe mer å komme med enn en vag mumling om at Gud "er klar over" at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der. Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet.

Det er noe annet enn folk som påstår at de "vet akkurat hvordan du har det". Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.

Det handler om å være ekte. Å være ærlig. Å være sammen med Gud sånn som jeg er, og ikke sånn som jeg skulle ønske at jeg var.

Poenget er å komme til Gud. Uansett hva jeg føler. Uansett om jeg, eller andre, synes det hadde tatt seg bedre ut å smile salig. Uansett. I motgangstider er klage den ære Gud venter av sine barn.

Gud tåler at du er sint. Gud er til og med enda mer sint enn du er over alt det onde og vonde som du opplever. Så bare kast det på han! Gud er en himmelsk god Far. Selvsagt står han klar til å ta imot.

Så vær ekte. Vær sann. Syng din egen klagesang.

Musikk: Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkesteret – "Kyrie" (lenke til Spotify)


LYTT til andakten og musikken her på nrk.no



Et etterord om musikken, om nåden og Guds blikk


Hver gang jeg hører denne versjonen av Bjørn Eidsvågs Kyrie, er jeg plutselig tilbake i sykesengen på brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus, der hvor jeg ble så godt kjent med den lidende Kristus. 


Fredag 2. januar 2015 ble konserten "Klassisk Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkesteret" sendt på NRK1. Jeg lå alene på rommet, og der ved 1:16 i Kyrie når strykeinstrumentene kommer inn - da bare trillet tårene. DET er min Gud. Sånn er han. Han kjemper for meg, lider for meg, gjør alt han kan for å vinne meg. Og det er ingenting jeg kan oppleve som han ikke vet om eller lider med meg i. For sånn er kjærligheten: Når den jeg elsker har det vondt, har jeg det like vondt.

For 20 år siden hadde jeg fått overdose av en mørk utgave av lutherdommen og et tilhørende anstrengt forhold til ordet nåde og bønnen kyrie eleison, "Herre, forbarm deg over meg." Jeg følte at nåden var noe som Gud/kristendommen kom og dyttet meg ned i bakken med: "Se her, så dårlig du er, be om nåde, du er liten og syndefull, du er ingenting, du får til ingenting, du er 100 % infisert av det onde, be Gud om nåde med en gang og hele tiden, ellers går det her til helvete."

I dag er nåde et av de fineste ordene jeg vet om. Det er den jeg svømmer i hver dag, det er den som får meg til å flyte og glitre og vite at jeg er elsket - akkurat som den jeg er.

Det er bare en person som vet at hun/han er elsket - bare den som ser seg selv med nådens blikk, med Guds blikk - som tåler å se inn i seg selv og oppdage alt som finnes der - både det fine og det ødelagte - uten å kjenne selvforakt og uten å bli oppblåst. Sammen med Gud kan jeg se meg selv og elske den jeg ser. Deretter kan jeg gå ut og elske andre som meg selv.

Hver gang jeg spiser mat ber jeg litt. Da er det jo egentlig meningen at man skal be for maten; takke for maten og be om Guds velsignelse over den. Det gjør jeg jo også, men uten at jeg planlegger det ender det alltid med at det første som bare kommer opp i meg når jeg skal til å be, er "Jesus, hjelp meg." Det er kyrie eleison-bønnen. Den lever jeg i. Fordi hele meg vet at jeg trenger Jesus. Hele tiden. Det er han som er det levende vannet. Det er han jeg tørster etter. Lengter etter. Elsker. Venter på. Det er han hele verden venter på. Eller som Marit Tøndel Bodsberg Weyde sa det i Vårt Land i dag: "Uten det hellige, slokner vi."

Det skriver jeg mer om her i andakten "Ikke kvel rastløsheten" som du kan både lese og lytte til her. Her er et utdrag:
Rastløsheten og utilfredsheten snakker høyt til oss om det som hjertet vårt allerede vet: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt. Vi er skapt for det evige og for den evige Gud.
Den rastløsheten du føler på – ikke kvel den. Ikke dop den ned med overfladiske ting. Ikke nøy deg med noe lite. La rastløsheten få drive deg dit det er meningen at du skal. Gå i dypet, dit uroen vil ha deg. Finn deg selv. På ekte. Få kontakt med din dypeste lengsel.

Ta deg selv på alvor. Ikke vær feig eller lat. Legg ut på dypet. Og gå dypt.
Be med Kirkens bønn: «Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.» La deg oppsluke av den kjærligheten som overgår all forstand.

Du er den høyt elskede.
La ingen fortelle deg noe annet.


Sangen "Deg å få skode" har vært "min" sang i 30 år nå, helt siden jeg oppdaget den som barn:
Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå,
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!
Har du 3 minutter og 33 sekunder? Her kan du høre en fin versjon av "Deg å få skode" på engelsk: Be Thou My Vision (lenke til Spotify)


Fra samme andaktsuke i NRK, april 2018:


Tidligere i NRK, 1. august 2017: