Google Analytics

01 august 2017

NRK-andakt om Hellig Olav som forbilde

 I middelalderkunsten avbildes Hellig Olav ofte med den fienden han beseiret: Dragen, som bærer Olavs eget ansikt. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Helt fra dåpen kjempet Hellig Olav mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


I dag, 1. august, holdt jeg denne andakten på NRK P1. Her på nrk.no kan du lytte til den. Og her på bloggen kan du lese den.

”Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min.”
Slik ba FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, og slik er jeg sikker på at Hellig Olav også ba – vikingen Olav, som 19 år gammel fikk en radikal kristen omvendelse under vekkelsen i Normandie i det Herrens år 1014.

Jeg var der, i Rouen i 2014, under tusenårsfeiringen for Olav sin dåp. Det var et sterkt møte med en ivrig ung mann som brukte resten av livet sitt på å bli en helstøpt kristen.

Det gikk ikke alltid så bra eller slik som det skulle for Olav, han som hadde vært viking og barnesoldat siden han var tolv år. Han brukte slik makt som det var vanlig at konger brukte på hans tid. Han fikk barn utenfor ekteskapet og rotet livet til. Men han gav ikke opp. Han visste at han hadde et kall, at den kristne troen var sann, og at han selv var troens redskap, og ikke omvendt.

Politisk vant ikke Olav noe å på å arbeide for at Guds rike skulle komme i Norge. Tvert imot. Hellig Olav gav oss en nemlig en ny lovgivning, kristenretten, som gjorde at de sterkeste i Norge ikke lenger fikk ture fram slik de selv ville. De måtte sette slaver fri, tvangsekteskap og flerkoneri ble forbudt, de måtte slutte med å sette uønskede barn ut i skogen for å dø og det ble forbudt å dra i viking. Og ikke minst: Olav innførte det rettsprinsippet som vi i dag tar for gitt: likhet for loven.

«Hellig Olavs lov» forsvarte de svake og gjorde slutt på den sterkestes rett i Norge. Dermed kom Olav i konflikt med de sterkeste, de som ellers ville ha vært hans naturlige allierte; de ville heller fortsette med å ture fram straffefritt slik de var vant med. Det førte til Olavs politiske undergang og til hans evige seier.

Under slaget på Stiklestad kastet Olav fra seg sverdet og alt sitt eget, og overga seg helt i Guds hånd. Slik ble han han en martyr for troen
; for at kristentroen skulle bli noe mer enn bare et tynt ferniss over et brutalt ættesamfunn.

Olavs omvendelse til en sann og dyp kristen tro gjorde at folket kjente igjen Jesus i ham. Det var det som gjorde ham til en helgen og til et lysende forbilde for kristne – ennå i dag.

Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er en helgen av kjøtt og blod, et årntli, levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere og at Han er mektig til å gjøre nettopp det.

Når til og med Olav Haraldsson kunne bli hellig og helt Guds, kan vi det også. Det gjelder bare å aldri slutte med å be:

Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min,
i mitt liv
og i dette landet. 


VI BER

Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn;
komme ditt rike;
skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
gi oss i dag vårt daglige brød;
og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;
og led oss ikke inn i fristelse;
men fri oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.





Musikken etter andakten

Etter andakten valgte jeg ut Ida Möllers utrolig fine versjon av Fader Vår. Hvis du har Spotify kan du høre sangen her. Du finner sikkert sangen gjennom andre musikkstrømmetjenester også ved å gå til albumet hennes Innerligt tacksam.

29 juli 2017

Ettertanke | Hellig Olavs såkorn

KRISTI MARTYR: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Joh 12,24)

Denne eldgamle fanen henger i St. Olav domkirke kun på olsokdagen. Den broderte teksten sier: "Hellig Olav, Kristi martyr, bed for Norge"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, olsok 2017

«Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min.»


Slik ba FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, og slik er jeg sikker på at Hellig Olav også ba – vikingen Olav, som 19 år gammel fikk en radikal kristen omvendelse under vekkelsen i Normandie i det Herrens år 1014.

Det gikk ikke alltid så bra eller slik som det skulle for Olav, han som hadde vært viking og barnesoldat siden han var tolv år. Han brukte slik makt som det var vanlig at konger brukte på hans tid. Han fikk barn utenfor ekteskapet og rotet livet til. Men han gav ikke opp. Han visste at han hadde et kall, at den kristne troen var sann, og at han selv var troens redskap, og ikke omvendt.

Politisk vant ikke Olav noe på å arbeide for at Guds rike skulle komme i Norge. Han gav oss nemlig kristenretten, «Hellig Olavs lov», som forsvarte de svake og gjorde slutt på den sterkestes rett i Norge. Dermed kom Olav i konflikt med de sterkeste, de som ellers ville ha vært hans naturlige allierte. Det førte til Olavs politiske undergang og til hans evige seier.

På denne dagen, 29. juli i år 1030, kastet Olav fra seg sverdet og alt sitt eget, og overga seg helt i Guds hånd på Stiklestad. Slik ble han en martyr for troen i Norge; for at kristentroen skulle bli noe mer enn bare et tynt ferniss over et splittet og brutalt ættesamfunn.

Biskop Bernt Eidsvig sier: «Da han førte sin lille hær til kamp på Stiklestad, visste han at det meste tydet på at han ville tape slaget. Håp og tro og kjærlighet fikk ham til å skue videre. Han godtok å være Guds såkorn i Norges jord.»

Martyrene er alltid Kirkens såkorn. Sigrid Undset skriver om hvordan Hellig Olav var «sædkornet som ble valgt til å legges i Norges jord, fordi det passet til jordsmonnet og været her». Det var ikke et foredlet såkorn, men primitivt og kraftig og næringsrikt.

Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere og at Han er mektig til å gjøre nettopp det.


Olavs omvendelse til en sann og dyp kristen tro gjorde at folket kjente igjen Jesus i ham. Det var det som gjorde ham til en helgen og til et lysende forbilde for kristne – ennå i dag.

Når til og med Olav Haraldsson kunne bli hellig og helt Guds, kan vi det også. Det gjelder bare å aldri slutte med å be:

Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min,
i mitt liv
og i dette landet.



Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. juli 2017 da Joh 12,24-26 var dagens bibeltekst

15 juli 2017

Sankta Sunniva på plass på Selja

Foto: Ragnhild Aadland Høen

Ah, føles herlig. Både Sankta Sunniva og vi har endelig kommet oss fram til Selja, "den sæle/salige øya" - øya der du virkelig blir salig.


Tusen takk til den anonyme giveren som har sørget for at den nydelige Sunniva-statuen fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider endelig har funnet veien til Selja der hun hører hjemme! En stor takk også til St. Elisabeth-søstrene på Nordstrand som hjalp oss å få fraktet Sta. Sunniva fra St. Olavs by til St. Hallvards by. Deretter har vi altså i dag kjørt henne til hennes eget kongerike: den hellige øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Norges eldste, hellige sted.

Denne Sunniva-statuen er en replika i 1/3-størrelse av statuen du kan se på vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim. Å få nettopp denne statuen fra St. Olavs by hit til Selja er en veldig fin måte å få Norges kvinnelige skytshelgen (Sunniva) og Norges mannlige skytshelgen (Olav) til å henge ekstra sammen på ❤️

10 juli 2017

Om å se Kristus i hver enkelt elev

Faksimile: Avisen BA.no


St. Paul katolske gymnas i Bergen er den videregående skolen i hele Norge hvor færrest elever dropper ut av studieforberedende fag.


Det viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet (UDIR), skriver Bergensavisen/BA.no.

Jeg er stolt av landets eneste katolske videregående skole, og spesielt av rektor Petter Gjessing som frimodig gir denne forklaringen til BA:

– Jeg tror noe av forklaringen kan ligge i at vi er en skole som har fokus på mer enn kognitiv læring, vi gir også elevene en åndelig utvikling. Det er viktig for oss å se Kristus i hver enkelt elev og på den måten løfte hver enkelt frem.

Amen, Petter Gjessing! Keep up the good work!

Hva kjennetegner katolske skoler?

Hva er det som kjennetegner katolske skoler? Jeg siterer fra St. Paul skoles hjemmeside:
En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket: Det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.
Her kan du lese om verdigrunnlaget til St. Paul gymnas.  Under avsnittet "Livet har en mening" står blant annet dette: 
"En god skole vil formidle mer enn konkrete svar på umiddelbare problemstillinger, den vil også vekke nysgjerrighet for de dypeste spørsmål vi kjenner. 
Samfunn som i stigende grad kan være dominert av relativisme og eksistensiell tomhet, understreker nødvendigheten av skoler som er basert på evangeliets verdier. (Pave Johannes Paul II, ved Villa Flaminia skole, 23.02 1997). I disse verdiene ligger håpet om en retning og mening med livet enhver er avhengig av for et fullgodt liv. For mange vil det kristne håp være grunnlaget for å orientere seg i verden og å se mening med livet."

Noe for noen du kjenner?

St. Paul gymnas har 250 elever, og de tar inn 90 nye elever hvert år. De ønsker seg flere elever fra områder utenfor Bergen. Mange unge må uansett flytte for å begynne på videregående, og St. Paul gymnas har et godt og trygt opplegg med blant annet hybler tilgjengelig på skolens område. Kanskje det vil være et godt alternativ for noen du kjenner?


Les også andre saker her på bloggen om katolske skoler:


08 juli 2017

Seljumannamesse | Be om et nytt kloster på Selja

Stille tilbedelse av Jesus før messen i St Olav domkirke, Seljumannamesse 8. juli 2017.

I dag, 8. juli, feirer vi Seljumannamesse, til minne om Norges første helgener: Sankta Sunniva og seljumennene, som led martyrdøden på Selja. Be om at det skal komme et nytt kloster på Selja!


Her kan du lese Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja.
Historien om den hellige Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.

Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse


Be om et nytt kloster på Selja

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, gjennom martyrenes blod. Et av de aller første klostrene i Norge, et benediktinerkloster, ble grunnlagt på Selja, Norges eldste pilegrimsmål. Klosteret ble bygget tidlig på 1100-tallet og var i drift frem til reformasjonen i 1537. Klosteret på Selja er den best bevarte benediktinerklosterruinen i Norge, og Selja er fortsatt et av de største pilegrimsmålene i Norge.

I dag og alle dager:
Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse!


SANKTA SUNNIVA: Det finnes noen ytterst få norske, katolske smykker. Så få er de at det nesten føles som en moralsk plikt å informere om dem. Her er min favoritt: Sankta Sunniva-smykket fra BergArt i Nordfjordeid.

Glassmaleri av den hellige Sunniva i St Olav domkirke i Oslo. Hennes attributter er steinen/berget hun ble drept av (martyrsymbol) og liljen (jomfrusymbol).
Alle andre foto enn klosterfotografiet: Ragnhild H. Aadland Høen

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

07 juli 2017

Tips til sommerlektyre om Hellig Olav, reformasjonen og den første kristne tid i Norge


Sigrid Undsets bok "Hellig Olav - Norges konge" og pater Olav Müllers lille bok om Den katolske kirkes historie i Norge er begge så lette å lese at du rekker å sluke dem på én dag.


Til og med en fembarnsmor rekker faktisk det, viser det seg. Nydelig Oslo-sol og god katolsk litteratur er rett og slett en glitrende kombinasjon - også hjelper det at Undsets bok er på bare 63 sider og pater Müllers bok er på 56 sider 😉

Sigrid Undset: "Hellig Olav - Norges konge" 

Det er fra denne boken det kommer, Sigrid Undset-sitatet du kanskje har hørt om hvordan Hellig Olav var "det stedegne sædekorn, som Gud valgte at lægge i Norges jord, fordi det passet for jordsmonnet og veiret her" (side 58).

Sigrid Undsets bok fikk jeg kjøpt gjennom min yndlingsnetthandel: Antikvariat.no Vær rask, akkurat nå er det faktisk fire eksemplarer av boken til salgs der!

(Hvis du søker i fritekst på Sigrid Undset Hellig Olav vil du få treff også på hennes bok "Norske helgener", den også er det verdt å sikre seg!)


Pater Olav Müller SS.CC: Olav den Hellige - Olav Haraldsson

Et annet tips til en god og lettlest bok om Hellig Olav er pater Olav Müllers lille biografi Olav den hellige - Olav Haraldsson (koster bare kr. 98,-). Den er virkelig god! Du kan også lese boken gratis på katolsk.no og gjennom appen Katolsk - en uunnværlig app som jeg generelt anbefaler på det varmeste! Jeg anbefaler deg å laste ned både appen Katolsk og appen Katekismen som du finner her.




Pater Olav Müller: Et streiftog gjennom Den katolske kirkes historie i Norge fra den første misjonstid til nyere tid

Denne lille, lettleste og spennende innføringen i kirkehistorien besvarer det interessante spørsmålet om hvordan kristendommen egentlig kom til Norge. Dessuten forteller den om reformasjonen i Norge sett fra katolsk synsvinkel. Fortellingen om reformasjonen har ikke mange likhetstrekk med den lutherske jubileumsversjonen vi blir presentert for i år, for å si det sånn. 

Denne boken fikk jeg gratis i St Eystein bokhandel som ligger i St Olav domkirke i Trondheim. Du får den også gratis i St Olav bokhandel i Oslo (de har dessverre sommerstengt i juli). Du kan også laste den ned som PDF-dokument her 😊


REFORMASJONSHISTORIE: En smakebit fra p. Olav Müllers streiftog gjennom scenene som utspant seg da danskekongen fratok nordmennene den katolske tro ved tvang. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 


Karl Gervin: Det store bruddet - Reformasjonen i Norge

Dersom avsnittet om reformasjonen i Olav Müllers bok gir mersmak, vil jeg sterkt anbefale boken "Det store bruddet - Reformasjonen i Norge" av den lutherske teologen og idéhistorikeren Karl Gervin (utgitt på Andresen & Butenschøn forlag i 1999).

Reformasjonen i Norge har neppe noen gang blitt behandlet like fordomsfritt som i denne boken. Gervin beskriver både bakgrunnen for reformasjonen, grunnlaget for den i Norge, selve gjennomføringen og ettervirkningene helt opp til vår egen tid. “Hos oss skulle så mye bli skåret bort, at kirken sto fattig tilbake”, skriver Karl Gervin.

Reformasjonen i Norge var en endring styrt ovenfra, fra danskekongen i København. Motstanden var til dels stor, og det foregikk dramatiske scener rundt omkring i landet da Norge ble fratatt den katolske tro med tvang.

Denne boken har jeg lest tidligere år, og jeg gir den min varmeste anbefaling. Du trenger definitivt ikke å ha teologiske studier bak deg for å lese denne boken. Alt du trenger, er å være nysgjerrig på Kirkens historie i Norge, og å være forberedt på at reformasjonshistorien slett ikke ser ut slik du trodde. Boken er på 176 sider med mange illustrasjoner. En bok som er lett å lese og lett å like!

Boken er dessverre utsolgt fra forlaget, men du får lånt den på biblioteket. Deichmanske bibliotek i Oslo har for eksempel fem eksemplarer av "Det store bruddet". Kanskje er du også så heldig at denne skatten etter hvert dukker opp på Antikvariat.no...

SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
(Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger)


Les også her på bloggen:

  • P. Olav Müller er en skattet skribent, og har en omfattende produksjon av artikler og foredrag. Du kan lese mange av dem gratis her på katolsk.no.

29 juni 2017

Bli med på den katolske feiringen av Seljumannamesse!


Kom til Selja 7. juli og bli med på å feire Seljumannamesse, festen for den hellige Sunniva og hennes ledsagere.


I år legges den katolske messefeiringen på Selja til fredag 7. juli, altså dagen før selve dagen. (Den lutherske feiringen er i år lagt til søndag den 2. juli.)

Absolutt alle som vil er velkommen til å være med! Selja ligger i Selje kommune i Nordfjord, like ved Stadt.

Her er programmet 7. juli 2017:


11.30 Båt fra Selje til Bø på Selja
11.45 Prosesjon fra Bø til klosterruinene
12.30 Høymesse
15.30 Båt fra klosterruinene
16.30 Vesper i St. Jetmund kirke, Åheim

(Fortsetter under bildet.)

TROENS KRAFTSENTRUM: Benediktinerklosteret på Selja ble trolig tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Selja var fra første stund et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.Alle foto fra Seljumannamessen i 2016: Ragnhild H. Aadland Høen

Båten fra Selje til Selja koster 275 kroner tur/retur (barn 4-12 år kr 120). Dette betales på Turistkontoret i Selje.

På Selja legger båten til kai to steder: Ved Bø og ved klosterruinene. De som vil gå i prosesjon (ca. 45 min) går i land på Bø; de andre går i land ved klosterruinene. Etter messen er det satt av tid til å spise niste og be i den hellige hulen før båten går tilbake til fastland. (Husk å ta med nistemat, det er ingen som selger mat på Selja.)

Påmelding til båttransporten sendes til alesund@katolsk.no innen mandag 3. juli. Ute i siste liten? Påmeldingsfristen er nå ute, men ta for all del kontakt for å høre om det likevel skulle være plass til deg på båten!

Overnattingsmuligheter

Hotellet i Selje er dessverre nedbrent, men her er noen mulige overnattingssteder:

Passer det ikke for deg 7. juli?

Dersom du ikke har anledning til å delta 7. juli, er det selvsagt fullt mulig å besøke Selja på egen hånd en annen dag! Det anbefaler jeg på det varmeste! Legg turen til Selja i sommer! 

Her er litt mer informasjon og ruter for Klosterbåten i sommer. Hvis du vil lese mer om Selja og om Sankta Sunniva, ta en kikk her på bloggen.


"Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer."
Fra messefeiringen ved høyalteret i klosterkirkeruinen i fjor.

Ave Crux, spes unica!
Hill deg, Kors, vårt eneste håp!


PILEGRIMER: Pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt.

PÅ VEI HJEM: Stadthalvøya med fastlands-Norges vestligste punkt, Vestkapp, sees i bakgrunnen.

Selja - der Kirken i Norge ble født

Hulen der Sta. Sunniva døde kalles også «Norges eldste kirketak», og er et av de få stedene vi vet at Olav den Hellige har vært og knelt i bønn (i 1015).

 

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

28 juni 2017

Jesus, du ser hvem jeg er



«Lykkelige er de som kan gjøre denne bønnen til sin egen:

Kristus, du ser hvem jeg er.
Det er viktig for meg å ikke skjule noe i mitt hjerte for deg.
Du har selv vært et menneske.
Og når jeg kjenner meg splittet,
kommer mitt tørstende hjerte til det punktet at det sier til deg:

Gjør meg i stand til å leve mitt liv rotfestet i deg,
Jesus Kristus; forén Du mitt begjær og min tørst.»



26 juni 2017

Vestfrontmøtet 29. juli | Olav den hellige – et idol for vår tid?




«Er Hellig Olav et idol for vår tid? Eller representerer olavsarven en usalig blanding av religion og makt?» Det er temaet for den spennende panelsamtalen jeg skal delta i under Olavsfestdagene i Trondheim, 29. juli 2017. 


Jeg ble spurt av direktøren for Olavsfestdagene om å delta som Olavs venn under Vestfrontmøtet utenfor Nidarosdomen på selveste olsokdagen 29. juli. Det sa jeg selvsagt ja til. Møteleder er NRK-journalist Tomm Kristiansen.

Her er panelet, slik vi presenteres på Olavsfestdagenes hjemmeside:


Den viktige Olavsarven

Jeg måtte le litt da jeg så at Stiklestad Nasjonale Kultursenter blir definert som institusjonen "som forvalter olavsarven". Det er selvsagt Kirken som forvalter Olavsarven, men det er flott at Staten holder Olavsbevisstheten oppe i folket gjennom kultursenteret ;)

Ellers: Teaterstykket Olav – fra hat til håp får dessverre kun én fremvisning, 31. juli, fordi den internasjonale stjernen Kristofer Hivju har blitt innkalt til innspilling av Game of Thrones.

Vestfrontmøtet «Olav den hellige – et idol for vår tid?» starter klokken 13 lørdag 29. juli og foregår ute foran Nidarosdomen. Arrangementet er gratis og blir dessuten overført på NRK2.


Bli med på Olavsfeiringen!

Til tross for reformasjonens forbud mot å helligholde alle helgener og holde messer nattestid, har Olsok holdt seg som festdag i den folkelige tradisjonen i Norge.

Hvert år rundt Olsok fyller Olavsfestdagene Trondheim med fest og folkeliv for barn og voksne: konserter, foredrag, pilegrimsvandring, gudstjenester og gratisarrangementer – opplevelser som berører. I år er Olavsfestdagene 28. juli-5. august. Noe av det gøyeste er middelaldermarkedet på historisk grunn der du kan reise tilbake i tid og oppleve folkelivet for tusen år siden, med narrer, gjøglere, steinhuggere og ekte, flinke handelsfolk og håndverkere.

Samtidig arrangeres Den katolske kirkes kraftfulle olsokfeiring 27.-30. juli, med Olsokforedrag, messer, tidebønner, prosesjoner, bønnevandring, felles måltider, besøk i Munkeby Mariakloster, tur til Stiklestad og Spelet om Heilag Olav. For å få grupperabatt til Spelet om Heilag Olav, meld deg på her. De fleste av de katolske arrangementene har ingen påmelding, det er bare å komme :)

Her finner du detaljert program til Den katolske kirkes olsokfeiring med praktiske opplysninger om påmelding og annet. 


(Artikkelen fortsetter under bildet)

OLSOKFEST: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen i Nidarosdomen 29. juli i 2012. Fremme på høyalteret stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Olsokmessen er festdagenes desiderte høydepunkt.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi har deltatt som familie under både Olavsfestdagene og den katolske olsokfeiringen i Trondheim to ganger tidligere. I år skal vi dit for tredje gang. Det gleder vi oss til! Min varmeste anbefaling!


Skal du til Vestfrontmøtet 29. juli klokken 13? Sørg for å få med deg også den fantastiske, katolske olsokmessen i Nidarosdomen klokken 14.30!


Velkommen! Håper vi sees i Trondheim!

25 juni 2017

Ettertanke | Når mitt kjøtt er tæret bort

AV JORDEN SKAL DU IGJEN OPPSTÅ: I en enkel furukiste dekket med markblomster og en bukett forglemmegei ble fr. Arnfinn Haram O.P. begravet. Les minneordet mitt om ham her.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

 

Vi mennesker er så skjøre. Så lett forgjengelige. Allerede kort tid etter dødsøyeblikket begynner prosessene som bryter ned kroppen. Av jord er vi kommet, og til jord blir vi igjen. 


Men historien om oss stopper ikke der, takk Gud. Den Hellige Skrift er full av bibelvers som gjør at vi kan møte døden med en trassig bekjennelse om at vi tror på ”legemets oppstandelse og det evige liv”. Bare hør:
Men jeg vet at min gjenløser lever;
og som den siste skal han stå fram på jorden.
Når det ikke er noe igjen av min hud,
og mitt kjøtt er tæret bort,
da skal jeg skue Gud.
Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.
Å, jeg fortæres av lengsel!” (Job 19,25-27)
Har du en versjon av Händels Messias tilgjengelig? Finn det første sporet i del tre, eller gå inn på YouTube og finn 'I know that my Redeemer liveth, Parcells'.

Bli stille. Lytt. Jeg lover deg: Har du ikke fått legemets oppstandelse inn i troen og under huden før, så gjør du det da. 


Når alt arrangement bare forsvinner og solisten for andre gang synger ”and He shall stand” (”og Han skal stå”)da er det som om hele verden forsvinner og bare Jesus står igjen. Omtrent som når du dør.


Händels arie går rett fra Jobs bok til 1. Kor 15,20. Litt senere fortsetter Händel:
”For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. [...] Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?(1. Kor 15,52 ff)

BØNN

Jesus, du som er livets og dødens hersker, jeg stoler på deg.
Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14.05.2011 da Job 19,21–27 var dagens bibeltekst


MESSIAS FRELSEREN: Lytt til ”I know that my redeemer liveth" av G.F. Händel, fremført av Elizabeth Parcells. Dersom videovinduet over her ikke åpner seg, kan du gå rett til arien på You Tube: http://www.youtube.com/watch?v=eEnws5brUcI


Musikktips

Denne bloggposten ble opprinnelig publisert i juni 2013, med kun henvisning til Elizabeth Parcells innspilling på YouTube. Dessverre finnes ikke denne innspillingen på Spotify, så jeg spurte en jeg kjenner, Per Kristian Skalstad som er dirigent for symfoniorkestre: Hvilken innspilling på Spotify ville han tipset dere om?

Han svarte: "Fra de senere år finnes flere fine innspillinger i den lette, transparente stilen; tidligere sang/spilte man mer fyldig og langsomt. Mitt tips er Margaret Marshall med English Baroque Soloists / John Elliot Gardiner (Spotify). Hun har fin, emosjonell fylde samtidig som orkesteret spiller slik vi helst spiller Händel i våre dager. Det finnes nydelige vokale tolkninger av andre (feks. Kiri Te Kanawa), men der spiller orkestrene på den gamle, tunge måten." Tusen takk til Per Kristian for et godt tips!

Minnevandring

Den opprinnelige bloggposten fra juni 2013 inneholdt reklame for minnevandringen for fr. Arnfinn Haram noen dager senere (slik kommentarene under her viser). Bloggposten med tekst og bilder fra minnevandringen 10. juni 2013 kan du lese her.

20 juni 2017

NRK Morgenandakten goes Catholic



NRK ringte og lurte på om jeg ville holde en morgenandakt om Hellig Olav som forbilde. Det ville jeg så klart 😇


I dag var jeg i studio. Resultatet kan du høre på P1 tirsdag 1. august. Etterpå kan du også lytte til andakten på nrk.no/andakten.

Morgenandakten er preget av Olavsfestdagene hele den første uken i august. Utrolig stilig (og egentlig ikke så overraskende) at det var nettopp Norges evige konge som sørget for at NRK Morgenandakten for første gang i historien blir holdt av et medlem av Den katolske kirke 😊👏🏻

PS: Stikkordene som denne bloggposten er tagget med gir en liten smakebit på hva det er jeg kommer til å snakke om 😊 (Hvis du ikke kan se taggene, skyldes det at du leser denne saken på mobil/nettbrett. I så tilfelle: Klikk på "Vis nettversjon" rett under her.)

Oppdatering: