Ettertanke | Den store hvite flokken

Jesus sammen med alle de hellige i himmelen.
Foto: Det gresk-ortodokse Antiokia-patriarkatet

God påske! Neida, påsken er ikke over. Det er bare ferien som er over. Den hellige påsketiden derimot, den varer i 50 dager til endes, helt til pinse.

Påskedag er Kirkens gledesdag, ja faktisk er det en så stor dag at den høytideligholdes i hele påskeoktaven, til og med den åttende dagen. Deretter fortsetter feiringen! De 50 dagene fra oppstandelsesdagen til pinse feires i glede og jubel som en eneste festdag, ja, som «den store søndag». Under alle gudstjenestene i påsketiden forblir påskelyset tent, som et symbol på den oppstandne Kristus.

I denne tiden retter Kirken på en spesiell måte blikket mot oppstandelsen og himmelens realitet. Derfor dukker den store, hvite flokken opp i dagens bibeltekst. Og her skal du få dagens første oppfordring: Hvis du har problemer med å se for deg himmelen og den store jubelen som venter der framme, så lytt til musikk. Ikke vent til Allehelgensdag med å synge eller lytte til H. A. Brorsons salme «Den store hvite flokk å se». Dra den fram nå! Oslo Domkor har for eksempel en fantastisk innspilling av «Den store hvite flokk å se» på albumet «Sæle». Helt nydelig.

Det er dette kristentroen handler om. Det er denne retningen livet ditt har: «Sant er det, i så mangen nød en tårestrøm på kinnet fløt, men Gud har dem straks de kom hjem, avtørret på sitt skjød.» skriver Brorson i vers to, med inspirasjon fra Salme 126,5: «De som sår med tårer, skal høste med jubel.» Og han fortsetter i siste vers: «så lev da evig vel, og høst hva du har sådd med sukk og gråt, blant tusen englers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt og syng av himmelsk kraft og makt: Pris være deg evindelig, vår Gud og Lammet, sagt!»

«Slå palmetakt» var nok et mer intuitivt bilde på 1700-tallet da salmen ble til. Men det er altså hentet fra dagens bibeltekst: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene.» Av denne grunn avbildes de kristne martyrene med palmegrener i hendene i kirkekunsten. Hvis motivet på et bilde ikke er palmesøndag og du likevel ser noen som holder en palmegren, vet du med sikkerhet at du ser på en martyr.

Dagens andre musikktips er: Lytt til salmen «I himmelen» i Edvard Griegs helt vidunderlige arrangement, for eksempel i den vakre innspillingen til koret Grex Vocalis. I salmebøkene står en fri oversettelse av den salmen som Laurentius Laurinus (47) skrev på svensk da hans kjære kone Margareta døde i 1622. I Griegs versjon avsluttes det første verset i stedet slik:
«For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
SE GUD SOM HAN ER,
se Herren Sebaot.»
DA får jeg tårer i øynene. Hver gang. For jeg kan ikke tenke meg noen større lykke enn det. Å få komme fram – helt hjem – og endelig få oppleve det som Bibelen beskriver: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12) Å, som jeg lengter etter det. Å få se Jesus. Ansikt til ansikt. Å få se Gud som han er!

«De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.» (Åp 22,4-5) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. april 2024, da Johannes' åpenbaring 7,9-17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen. 

Etter intervjuet med Carl Høgset (se tirsdagens andakt) ble jeg sendt hjem med ni cd-er med korets innspillinger, blant annet denne; Grex Vocalis: Edvard Grieg kormusikk, som inneholder Edvard Griegs "I himmelen", som du kan lytte til her på Spotify.

Har du ikke Spotify? Da kan du lytte til innspillingen her på YouTube:

https://youtu.be/GH_Ldqw8Pxk?si=LgaTkMKG6wnBIiSu

Les også:

Ettertanke | En syngende hjord

Lytt:

På den offentlige Spotify-spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer" finner du både i "Den store hvite flokk" og fire ulike innspillinger av "I himmelen", helt nederst i spillelisten.

Ettertanke | En syngende hjord

Er du glad i musikk? Det er Gud også. I Bibelen synges det fra begynnelse til slutt, gjennom hele Guds folks historie – ja, helt inn i evigheten! I den siste boken i Bibelen får disippelen Johannes et blikk inn i himmelen. Der ser han musikk, for der «sang de en ny sang», «en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden» (Åp 14,2-3).

For noen år siden var jeg så heldig å få intervjue korlegenden Carl Høgset (1941-2021). Han dirigerte elitekoret Grex Vocalis i 48 år, men brant også sterkt for at alle kan synge.

– Det er mulig at alle kan lære å synge. Det er en av de grunnleggende ferdighetene som skolen burde lære barn. De må lære å lese, skrive, regne og synge. Å kunne synge er en basisferdighet i livet, sa Carl Høgset. Det er jeg helt enig med ham i, og jeg tror Gud også er det. Hvorfor ellers synges det fra begynnelse til slutt gjennom hele Guds folks historie – ja, helt inn i evigheten? Bibelen er proppfull av sang, og det er kirkehistorien også.

Sangen har noe spesielt skapende ved seg. I forfatteren C.S. Lewis’ verden Narnia dukker dyr, planter og resten av verden opp ex nihilo, ut av ingenting, når den store løven Aslan synger dem fram. Også J.R.R. Tolkiens univers Middle-Earth blir skapt gjennom sang. Mange er de som har forestilt seg at da Gud skapte verden, så hørtes ordene «Det bli lys!» ut som sang.

I den siste boken i Bibelen får disippelen Johannes et blikk inn i himmelen. Der ser han musikk, for der «sang de en ny sang», «en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden» (Åp 14,2-3). Og senere: «Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud.» (Åp 19,1f)

Tilbake til Carl Høgsets stue. Gjennom latinstudiene dumpet han over ordet grex.
– Grex tilhører en bitteliten ordklasse, og betyr hjord. Altså en dyreflokk, men hjord høres bedre ut, sa Høgset og smilte. Kjell Arild Pollestad har oversatt Sal 100,3 med nettopp det ordet i Bibel 2023: «Vi er hans folk, den hjord han gjeter.»

Grex Vocalis betyr «den syngende hjord». Det er i grunnen et passende navn for hele Guds folk, for vi er hans hjord, og over alt hvor vi er, synges det. «Kom gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang!» (Sal 100,4)

– Jeg pleier alltid å si til koret før en konsert, at «Nå skal vi ikke vise hvor flinke vi er. Nå skal vi gi noe. Ut fra våre egne hjerter. Fra oss selv, sa Høgset, og forklarte:
– Du må være helt åpen. Ærlig. Ikke hovmodig eller selvopptatt. Og du må gi alt du har. Vi må gi kjærlighet. Hvis vi gjør det, rører musikken oss alle. Da står rommet og tiden plutselig stille, mens musikken beveger seg. Musikken griper inn og lever sitt eget liv. Dette øyeblikket er mitt mål i enhver konsert, fortalte Høgset.

– Man må gi av seg selv. Det er en oppgave, en misjon, som vi sangere har, sa Høgset, og leste høyt diktet «The Singers» av H. W. Longfellow:

«God sent his singers upon earth
With songs of sadness and of mirth,
That they might touch the hearts of men,
And bring them back to Heaven again.»

Mirth betyr fryd, lykkelig latter, et lett hjerte. Nå synger Carl Høgset i det himmelske kor, med mirth, for «Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.» (Sal 100,5)

Den hellige kirkefaderen Augustin sier: «Den som synger, ber dobbelt». I dag – på invasjonsdagen den 9. april – vil jeg synge Anders Hovdens fedrelandssalme «Fagert er landet du oss gav».
Den passer bra å be i dag, i takk og i forbønn for de kommende slektene.

«Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter,
Fader, ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter.
Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud,
lær oss å gå dine vegar!»
Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land den 9. april 2024, da Salmene 100,1-5 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lytt til Fagert er landet med Forsvarets Stabsmusikkorps og Schola Cantorum. 

Lyttetips: Tre fine innspillinger av Fagert er landet

Lenkene leder til Spotify.

• Fagert er landet med Forsvarets Stabsmusikkorps og Schola Cantorum. Albumet utkom i 2014 og heter Ja, vi elsker. Dette albumet er perfekt å lytte til på 17. mai - og ikke mnist 16. mai når du står og stryker festklærne :)
• Fagert er landet med Helene Bøksle. Singel, 2017.
• Fagert er landet med Bodø domkor. Albumet heter Fagert er landet, og inneholder 12 fine spor som alle passer til å spilles 17. mai.

Exsultet | Den store påskelovsangen

I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.

Foto: Ragnhild H Aadland Høen, påskenatt 2022

I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II. Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet.

Første gang publisert påsken 2014. Oppdatert påsken 2023.

Her i Norge synger synges den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk. 

Biskop Erik Varden har tidligere sunget Exsultet i midnattsmessen i selveste Peterskirken. SÅ vakkert synger han, altså. Hele teksten til påskelovsangen kan du lese lengre nede i denne bloggposten. Her kan du høre biskop Erik Varden synge påskelovsangen på norsk i St. Olav domkirke i Trondheim påskenatt 2023:

https://www.youtube.com/watch?v=arS3eQwDzo8

Her kan du også lytte til en fin versjon på engelsk, med noter:

https://www.youtube.com/watch?v=ZVwuc_CNswY

 

Påskelovsangen – Exsultet (lengre form)

 

I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.

Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.

Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!
Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]

(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.

Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.
For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.

Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen.
Natten skal lyse over min glede.
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,
renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.
Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.

Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.

Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.

I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.

Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no

Påskenattmessen starter alltid utenfor kirken, ved den hellige påskeilden. Det store påskelyset, Kristus-lyset, tennes så fra påskeilden.
Foto: Lisa McFadden

Alle i menigheten holder små lys laget av bivoks. Når vi går inn i kirken er den helt mørklagt. Kristus-lyset går først inn, og er det eneste som gir lys. Når alle har kommet inn, tenner ministrantene sine lys fra Kristus-lyset. Deretter tenner de lysene til de som står nærmest. Vi igjen tenner lysene til alle rundt oss, og slik tennes flere hundre lys i hele kirken på kort tid.
Som det heter i påskelovsangen:
"Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2022

Kun levende lys lyser opp i kirken helt til Jesus står opp. Da eksploderer kirken i lys, lyd og lukt: Bjellene klinger, røkelseskarene svinger, orgelet spiller og hele menigheten synger av full hals. Vakkert! Sterkt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2023, St. Olav domkirke i Oslo

JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja!
"For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet."
Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt

Lammet vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid (6) i anledning den store dagen, påskemorgen 2014.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014

Les også:

• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | Når ildvardene tennes

Når håpet tennes etter at alt håp er ute.

Foto: Utsnitt av skjermbilde fra filmen The Lord of the Rings: Return of the King

I dag kunne det vært fristende å bare konsentrere seg om det fine. Jeg kunne ha hoppet over de tre første, klagende bibelversene, og heller gått rett på de neste bibelversene – de som handler om Guds trofasthet og hvor fint det er å vente på Gud.

Men Gud starter ikke der. Han er ikke sånn. Han starter der vi er – midt i klagen, midt i den smertefulle tilstanden der det er så lenge siden du har hatt det godt, at du har glemt hvordan det er (Klag 3,17) – i den tilstanden hvor du, når du er sann mot deg selv, erkjenner at du «håper ikke lenger på Herren» (Klag 3,18). Det går ikke an å komme lengre ned enn det. «Jeg tenker på det hele tiden, min sjel er nedtrykt» (Klag 3,20).

Er det ikke fantastisk at Klagesangene i Bibelen finnes? Er det ikke nydelig at Faderen er Sannhetens Gud? At Jesus er Sannheten? Og at Den Hellige Ånd, Trøsteren, er Sannhetens ånd? Når du søker sannheten, søker du med andre ord Gud. 

Vår himmelsk gode Far elsker at barna hans er sanne og ærlige. Det er jeg takknemlig for. At jeg aldri trenger å late som. At det tvert imot er motsatt: Gud vil at jeg ikke skal late som. Han krever ikke at jeg skal ta meg sammen og slutte å klage. Nei, han lytter. Han lar meg klage ferdig. Først når all bitterheten og smerten er tømt til bunns, er jeg klar for et vendepunkt. Når all klage og alt håp er ute, kan håpet tennes på nytt.

Den katolske forfatteren J.R.R. Tolkien har skrevet storverket «Ringenes herre». Den sterkeste scenen i Peter Jacksons filmatisering, inntreffer når alt håp ser ut til å være ute for den hvite byen, Minas Tirith, hovedstaden i kongeriket Gondor. Byen har en fullstendig ikke-fungerende leder, og bare 2000 soldater. Samtidig er de omgitt av 200 000 fiender og et stort mørke. Alt ser ut til å gå til helvete, og det fort.

Akkurat da er det at den lille hobbiten Pippin klatrer opp på byens baune og setter den i brann. På neste fjelltopp ser de ilden, og de igjen tenner sin baune. Slik flyr vi over ildvardene som tennes på de snøkledte fjelltoppene, til den mektige lyden av Howard Shores episke filmmusikk – en vakker, uforglemmelig musikk som på én og samme tid klarer å formidle stort alvor og stort håp. Ildvardenes budskap rekker helt fram til naboriket Rohan. Slik gikk det til at da kongeriket Gondor trodde at alt håp var ute – at de var helt alene – så kom Rohan dem til unnsetning.

«Baunene er antent!» roper forsvarssoldaten i Minas Tirith. «Håpet er tent», sier Gandalv med lys i øynene. Akkurat det er det som skjer med forfatteren av Klagesangene også. Håpet tennes. For hva er det som skjer når du retter klagen din til Gud? Du ser på Gud. Eller enda mer presist: Du ser Gud. Der kommer vendepunktet. Når du skjønner hvem Gud er. «Men én ting legger jeg meg på hjertet, og dette gir meg håp: Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham.» (Klag 3,21-24)

«Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.» (Salme 121,1f).

Alt håp så ut til være ute påskeaften. Alt håp – for hele verden. Men i dypet av påskenatten stod håpet opp igjen. Lyset ble tent på nytt. Håpet var blitt evig.

«Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.» (Klag 3,25-26) Stol på det. I all evighet. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 4. mars 2024 da Klagesangene 3,17-26 var dagens bibeltekst

På YouTube kan du se og høre scenen jeg skriver om i denne andakten 

Scenen fungerer selvsagt best i sin kontekst, på stor skjerm og med god lyd, men du får iallfall en liten anelse av hva jeg snakker om her:

https://www.youtube.com/watch?v=GDYQ3PJKrT8

Ettertanke | Tilfluktstårnet på Selja

Munkenes tilfluktstårn på Selja står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, fra den katolske seljumannamessen i 2021

I over 900 år har det stått der, tilfluktstårnet på den hellige øya Selja. Her ute ved Stadt, på et av Norges mest værharde steder, har munkenes eldgamle tårn bestått orkantesten gjennom ni århundrer. Hundrevis av vinterstormer har kommet rett inn fra havet i vest, men aldri har tårnet falt, her hvor Kirken i Norge ble født.

Ikke en gang danskekongen klarte å få ned klosterkirkens tilfluktstårn. Folkene hans plukket fra hverandre klosterbygningene stein for stein, og de stjal med seg de vakre steinene, søylene og buegangene til Stjerneborg i Danmark. Men tilfluktstårnet klarte danskene aldri å få has på. Det står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.

Når jeg leser dagens bibeltekst, tas jeg umiddelbart med ut til den høye himmelen og det store havet ved Selja – her hvor jeg stadig vekk møter Herren, Den høyeste over hele jorden, han som samler vinden i sin hule hånd, han som lukker vannet inne i kappen sin, han som er et sikkert vern for alle dem som tar sin tilflukt til ham.

Jeg trenger bare å lukke øynene, så er jeg tilbake i det lune tårnet på Selja den sommeren jeg sang for en som gikk gjennom harde angrep fra den onde: «Du er mitt skjulested, du gir mitt hjerte fred, du synger din seierssang for meg når jeg er redd, jeg er trygg hos deg. La den svake si: Jeg er sterk i styrken fra min Gud.» (Tekst: Michael Ledner, etter Salme 32.)

Her er tingen: Djevelen vil ha deg til å tro at han har makten, og han vil innbille deg at du er alene, for da er du mye lettere å ta. Ikke tro på ham. Han er løgnens far (Joh 8,44). Lytt heller til sannheten og kraften i den gamle sangen:

«Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
I prøvelsens stunder, og tenk hvilket under, at aldri alene er du!
Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
Hør Hans løfte til meg: Jeg kan ei glemme deg!
Gud er på tronen ennu!»

For noen år siden dro jeg på en pilegrimsreise til den hellige øya Iona i Hebridene. På denne lille øya bygget den hellige Columba (521-597) et kloster som skulle bli berømt over hele kristenheten. Alene der på den vakre, eviglange sandstranden på Iona, leste jeg høyt St. Columbas bønn:

«Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.»

Jeg leste ordene om og om igjen, helt til de sank ned i dypet av hjertet, og aldri forsvant ut igjen. Der er de ennå.

Den som går med Gud, er aldri alene, hverken på Ionas strand eller i prøvelsens stund. Derfor starter jeg denne dagen med å søke kraft og ly under Den høyestes vern:

«Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.»
Amen!

Utdrag fra bønnen «St. Patricks brynje» av den hellige Patrick av Irland (389-461). Norsk oversettelse: Vidar Kristensen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. mars 2024, da Ordspråkene 30,4-6 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lytt til sangen "You are My Hiding Place"

• Lytt til "You are My Hiding Place" på Spotify
• Her kan du høre "You Are My Hiding Place" på YouTube

You are my hiding place

You always fill my heart

With songs of deliverance

Whenever I am afraid

I will trust in You

I will trust in You

Let the weak say I am strong

In the strength of the Lord

I will trust in You

 

Lytt til sangen "Gud er på tronen ennu"

• Her kan du høre "Gud er på tronen ennu" på Spotify
• Her kan du høre den samme innspillingen på YouTube.

"Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand."
St. Columba av Iona

Video fra Iona og Staffa

Tre og et halvt år etter at jeg var på Iona, nådde jeg endelig målet mitt om å lage en video med bønner og bilder fra Iona og Staffa. Her kan du se den.

I denne videoen finner du 68 bilder fra Iona og 6 bilder fra eventyrøya Staffa. Lydopptaket er gjort på en av strendene nord på Iona, med ganske kontinuerlige innslag av de herlige vindkastene fra havet. Først leser jeg bønnen St. Patricks brynje og St. Columbas bønn Alone with none but Thee, my God. Deretter synger jeg den keltiske velsignelsen Må din vei komme deg i møte på norsk og engelsk; May the road rise up to meet you.

https://youtu.be/1uJim0aeiZ4

NB: Klikk gjerne på "Se den på YouTube". Klikk deretter på tannhjulet i det høyre hjørnet for å velge HD 1080 oppløsning, og klikk på ikonet helt til høyre (et ikon som består av fire hjørner) for å få fullskjermvisning. Panoramabildene i denne videoen egner seg best for stor visning.

Den som går med Gud, er aldri alene.

Pax Christi!

Du liker kanskje også disse bloggpostene:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Ettertanke | Den mørkeste dagen

I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.

I dag, den 21. desember, på årets mørkeste dag, ber Kirken over hele verden «O Oriens»-bønnen:

«Å, Solrenning,
Du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.»

I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. Vi venter på at «han skal bringe fred» (Mika 5,4). 

O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Gud skal gripe inn, at vi skal få se Gud, at Jesus skal komme til oss.

I disse siste, intense adventsdagene er angen av Det gamle testamente sterk. Vi påkaller Jesus med de store messianske frelsertitlene: O Sapientia (Å Visdom), O Adonai (Å Herre), O radix Jesse (Å Jesse rot), O clavis David (Å Davids nøkkel), O Oriens (Å solrenning), O Rex gentium (Å folkenes Konge), O Emmanuel (Å, Gud med oss).

Pater Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg varmt anbefaler at du leser på katolsk.no i dag. Her er tre utdrag:

«Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi i Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes «gud», ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud.»

«Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel.»

«Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv». 

Alle de sju O-antifonene avsluttes med de samme tolv ordene. Bli med hele Kirken og be dem i dag: «Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. desember 2018, da Mi 5,1-4a var dagens bibeltekst

Disse to bildene tok jeg på jobben 21. desember 2017: Solen sett fra taket på Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken. Ikke et eneste filter er brukt, annet enn Guds eget. Magisk lys!
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Lytt til dagens bønn her:

Les også her på bloggen:

• Ettertanke | O Radix Jesse - en annen av O-antifonene - en bloggpost med mer informasjon om O-antifonene

I den kalde vinter | King's College Choir: In the Bleak Midwinter

VINTERMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". 
Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk.
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Midwinter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret Choir of King's College. Kombinasjonen er uslåelig, bare lytt her på Spotify eller på YouTube. 

De to komponistene Gustav Holst og Harold Darke har laget hver sin nydelige melodi til Christina Rosettis kjente dikt.

In the Bleak Midwinter med Gustav Holsts melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College, Cambridge synge In the Bleak Mid-winter med Gustav Holsts melodi på Spotify, og her kan du høre dem synge den på YouTube:

https://youtu.be/_hs9-Sxf9j4

In the Bleak Midwinter med Harold Darkes melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College synge In the Bleak Mid-winter med Harold Darkes melodi på Spotify, og her kan du høre den i to ulike innspillinger YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=RihuTtICxYo

https://www.youtube.com/watch?v=ANmgEFa5QvU

In the Bleak Midwinter

In the bleak midwinter
Frosty wind made moan,
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,
Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.

Our God, Heaven cannot hold Him
Nor earth sustain;
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty,
Jesus Christ.

Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore. 

Angels and archangels 
May have gathered there, 
Cherubim and seraphim
Thronged the air,
But only His mother
In her maiden bliss,
Worshipped the Beloved
With a kiss.

 What can I give Him,
Poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
Give my heart.

Tekst: Christina Rosetti (1872)
Melodi: Harold Darke og Gustav Holst har laget hver sin melodi til denne salmen

I den kalde vinter

I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.

Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer

kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.

Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.

Kari Bremnes og Ole Paus har laget hver sine oversettelser til Gustav Holsts melodi.
Her har jeg sitert vers 1 og 4 fra Kari Bremnes' sang "I den kalde vinter" og vers 2 og 3 fra Ole Paus' sang "I en steingrå vinter"

Musikktips

Choir of King's College, Cambridge har nettopp (2021) gitt ut albumet "In the Bleak Midwinter: Christmans Carols from King's. Her kan du høre det på Spotify.

På Spotify kan du høre Kari Bremnes synge sin fine norske versjon, "I den kalde vinter". Min norskspråklige favoritt er "I en steingrå vinter" med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga på albumet "Strålande jul" (lenke til Spotify).

De to brødrene Joel og Luke Smallbone i bandet for KING & COUNTRY har laget en fin epilog til In the Bleak Midwinter som du finner på det nye julealbumet deres (lenke til Spotify). Musikkstilen deres? American Songwriter beskriver dem som "Australia's answer to Coldplay", og det er godt sagt. Hvis du fikk lyst på mer kan du også høre deres In the Bleak Midwinter prologue her på Spotify. Ikke minst vil jeg anbefale å gå inn på julealbumet deres og klikke på A Christmas Monologue (som går direkte over til Little Drummer Boy når du er i albumet).

Første gang publisert på bloggen 29. november 2013. Oppdatert 14. desember 2022. Løftet opp på nytt 4. desember 2023.

Ettertanke | Du måste finnas

Gud må finnes, for ellers får ondskapen siste ordet.
Utsnitt fra apsis i den store Paulus-basilikaen i Roma. I denne vakre mosaikken fra 1200-tallet er Jesus avbildet som Pantokrator, Allherskeren.
I dag feirer Den katolske kirke over hele verden minnedagen for innvielsen av de to basilikaene Pauluskirken og Peterskirken. De ble innviet den 18. november begge to, men i ulike år.
Foto: Alberto Fernandex, Wikimedia Commons

I dag har jeg lyst til å ta deg med til Roma, til den store Paulus-basilikaen San Paolo fuori le mura. 

Vi skal gå helt frem i det enorme kirkerommet, legge hodet tilbake og se høyt opp i taket, i apsis – det halvsirkelformede hvelvet over høyalteret. Der ser du en vakker, gigantisk mosaikk fra 1200-tallet der Jesus er avbildet som Pantokrator, Allherskeren, Den allmektige, El Shaddai.

Navnet Pantokrator er hentet fra Åp 1,8 på gresk, der Jesus omtales som «Alfa og Omega», «han som er og som var og som kommer, Den allmektige [Pantokrator].»

Slik ser han også ut. Han er den store kongen på den himmelske tronen, omgitt av apostlene Paulus, Peter, Andreas og Jakob. Han er den Majestetiske Herren, Majestas Domini, som har direkte øyekontakt med oss, i et jeg-du-forhold. Med høyre hånd lyser han velsignelsen over deg. I venstre hånd holder han evangelieboken.

Evangelieboken er oppslått på Matt 25,34, der kongen sier til de rettferdige på dommens dag: «Venite benedicti Patris mei, percipite regnum». «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Kom hit! Hele mosaikken sier dette: Kom hit. Dette er et ikon og et kirkerom som fyller deg med kjærlighet, tilbedelse og ærefrykt for Kristus Kongen, den allmektige og gode. 

Uten dommedag, uten verdens ende, finnes det ingen grenser og ingen ende for ondskapen. Hele universet hviler på dette: At Gud er god, og at han er den sterkeste. Gud må finnes, for ellers får ondskapen siste ordet. Hvis et evig liv skal være godt, må alt ondt utryddes først. Derfor trenger vi Kristus Pantokrator – den eneste som har makt til å seire over og utslette ondskapen.

Bevisene for det ondes eksistens finnes på alle kanter. En verden uten utsikter til en dommedag, er ikke en bedre verden. Den er simpelthen ikke til å leve med. Det hebraiske gudsnavnet El Shaddai betyr «Han som sier nok». Det trenger verden. Vi tror den på den Gud som setter grenser for kaoset.

«Du måste finnas» er en sang fra utvandrermusikalen Kristina från Duvemåla. Etter at Kristinas barn dør, kastes hun ut i kaoset. Du kan høre Helen Sjöbloms mektige fremføring både på YouTube og i strømmetjenestene. 

Der synger hun kraftfullt til Gud: «Jag lever mitt liv genom dig. Utan dig är jag en spillra [flekk] på ett mörkt och stormigt hav. Du måste finnas, du måste. Hur kan du då överge mig? Jag vore ingenstans. Jag vore ingenting om du inte fanns.» Og hun går i kamp med Gud – som Jakob (1. Mos 32,28).

Kristina nekter å forlate Gud. For: Uten Gud, hvem skal da ta imot henne til slutt, etter døden? «Hvis du ikke finnes, hvem tar hånd om meg da?»

Når Kristina med kraft synger «Du måste finnas, du måste!», er det som å høre Jobs trassige tro: «Jeg vet at min gjenløser lever». (Job 19,25) Selv om hun ikke kan se Gud nå, så skal hun se ham. Og i den aller siste sangen skjer det. Hun synger «Jag är trygg vad som än sker», overgir sin sjel til Gud og dør fredfullt i sin manns armer.

Det er ved å dø at vi oppstår til det evige liv. Selv det mest fryktelige kan – gjennom korsets mysterium – bli en kilde til nytt liv.

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» (Jesus i Joh 5,24)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 18. november 2023 da Johannes 5,24–29 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Her kan du høre sangen "Du måste finnas" på YouTube

Vennlig advarsel: Risiko for at du kommer å trenge noe å tørke tårene med. 
https://youtu.be/a2idVI73ais?si=00Wkfb3pwaFYnIbX

Og her kan du høre "Du måste finnas" på Spotify.

På St. Paulus-basilikaens hjemmeside kan du ta virtuelle rundturer i kirken. På italiensk heter apsis abside, på engelsk apse. Det er altså i rundtur nr. 4 at du kan utforske Pantokrator-mosaikken i apsis.

Les også:

• Ettertanke | Bli med Paulus til Roma - her skriver jeg mer om Paulus-basilikaen, Paulus' lenker (som befinner seg i kirken) og om Paulus' budskap.
  
  
• Besøk apostelen Peters grav - en annen av mine bloggposter. Bli med meg til Peters grav også! "I jorden under Peterskirken finnes det en hemmelig verden som det er få forunt å få se. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag. Etter en lang vandring gjennom det gamle, hedenske Roma kommer du fram til den hellige Peters grav, som ligger dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted – noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg."
  
  
• - Dette er apostelen Paulus' grav - en reportasje i Aftenposten om hvordan utgravninger førte til at man fant Paulus' sarkofag ved å fjerne to store marmorblokker under hovedalteret i 2006.

Noe av det nærmeste du kommer en tidsmaskin: Apostelen Paulus' lenker i San Paolo fuori le Mura-basilikaen i Roma. En av de største skattene de første kristne hadde. Dette er lenkene som lenket Paulus fast til den romerske soldaten som voktet ham.

Alle foto herfra og nedover: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

"Sankt Paulus utenfor murene"-katedralen er den nest største kirken i Roma. Bare Peterskirken er større.

Kirken er en av de sju pilegrimskirkene i Roma som alle pilegrimer besøker.

Alle martyrer avbildes med det som drepte dem. Paulus ble halshugd med sverd, derfor holder han sverd i hånden her. I venstre hånd holder han en bok, fordi han var misjonsapostelen som dro ut i verden og forkynte evangeliet til folkeslagene.

På sokkelen til Paulus-statuen står det:
"Prædicatori veritatis
doctori gentium".
Det skulle bli noe sånt som:
"Sannhetens forkynner
Folkeslagenes lærer".

Basilikaen har mange vakre, gamle dører.

"Gjør døren høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit.
Han hersker over alle land, og er all verdens Frelser sann."

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En ekte kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Den hellige døren åpnes bare i jubelår (hvert 25. år) og ved spesielle anledninger. Jeg var der i 2016 da døren var åpen fordi pave Frans hadde utropt et ekstraordinært jubelår: "Barmhjertighetens år". Neste gang den åpnes, blir i 2025 - hvis ikke noe ekstraordinært skjer før det.
Les mer her i bloggposten min "Roma | Gjennom den hellige døren".

Den bysantinske døren fra 1070. "In 1070 the Byzantine door was commissioned by Pantaleone, Consul of Amalfi in Constantinople (it was his gift for being redeemed from his sins; as a noble merchant he became wealthy from Muslim and Christian slave trafficking, a trade which was forbidden by the Church). Theodore, an artist of that time, depicted a Christological cycle, an Apostolic cycle (the martyrdom of the Apostles) and a Prophetic cycle. In our time, the door has been restored and transferred to serve as the counter façade of the Holy Door." (Kilde: vatican.va)

Kirkens tak skal gjenspeile Himmelens herlighet og få deg til å løfte blikket mot Himmelen.

Slik ser høyalteret i Paulus-kirken ut. Mektig skjønnhet. Alteret er formet som en himmelseng, fordi det er her Kristus, brudgommen, fysisk forenes med sin brud, Kirken. Alteret er bygget over Paulus' grav.

Den nydelige Kristus-mosaikken i kirkens apsis.
Rundt Jesus står apostlene Peter og Paulus, Andreas og Lukas.

Her ser du ned i krypten som er foran høyalteret. Det lysende skrinet i midten er der Paulus' lenker oppbevares.

Gjennom gitteret ser du sarkofagen der Paulus ligger begravet. Stopp opp her. Ikke la deg forstyrre av turistene. Du står på hellig grunn.

For å sitere Aftenposten: "Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder "Paulo Apostolo Mart", som er latin for "Paulus Apostel Martyr".

Arkeologene startet utgravningene i 2002. Sarkofagen ble avdekket i 2006.

Hellig øyeblikk. Knel og tilbe Jesus.
Ungdomsmesse i et sidekapell i Paulus-kirken.

Paulus-kirken har mange vakre kapiteler, slik det høver seg for en av verdens vakreste og viktigste kirker.

Et glimt fra klostergangene i San Paolo fuori le Mura.