Ettertanke | Fra null til full kraft

5000 kilometer fra Oslo ligger Jerusalem – verdens midtpunkt. Fotografiet viser Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Under disse kirketakene befinner både Golgata og Jesu grav seg.

Foto: Gerd Eichmann, CC BY-SA 4.0

5000 kilometer fra der jeg bor ligger Jerusalem – verdens midtpunkt – midt mellom Europa, Asia og Afrika. 

I dagens bibeltekst befinner vi oss i byens hjerte, ved tempelet. «Det aller helligste» ble bygget over nøyaktig det stedet på Morias berg der Abraham slapp å ofre sønnen Isak. Det var her vi fikk et frempek til påsken i år 33, da Faderen skulle gi oss sin egen sønn, noen hundre meter bortenfor Moria, på Golgata-berget. 

Vi befinner oss i tiden etter begge disse hendelsene, inne ved Den vakre porten, som antakeligvis stod mellom hedningenes forgård og kvinnenes forgård. Hit, men ikke lengre fikk den lamme mannen komme, for han hadde vært lam helt siden fødselen, og «ingen som har en feil, kan ofre» (3. Mos 21,18).

Det nærmer seg den niende time – eller klokken tre på ettermiddagen som vi kaller det. Det er ved dette klokkeslettet at det er tid for brennoffer i tempelet hver ettermiddag. Det er også ved dette klokkeslettet at Jesus ofret seg selv «én gang for alle», utåndet og døde for oss (Hebr 9,12; 10,10).

Folk strømmer på til denne viktige bønnetiden. Det er da den lamme mannen ser de to apostlene som er på vei for å be: Johannes og den nye, kraftfulle, post-pinse-Peter. Etter at Peter mottok Den Hellige Ånd pinsedag, er han transformert. Han har gått fra å være Simon (som betyr siv) til å virkelig bli Peter (som betyr klippe). Fra nå av er han den stødige lederskikkelsen som Kirken siden kommer til å huske ham som. Helbredelsen av den lamme ved Fagerporten skjer like etter pinse, og er Kirkens første mirakel.

Slik gikk det til: Den lamme mannen ber om en gave, men Peter og Johannes har ikke penger. Peter gir ham i stedet et svar som har blitt en jublende sang: «Sølv eller gull har jeg ei, men det jeg har, vil jeg gi til deg. I Jesu Krist nasareerens navn, jeg byder deg: Stå opp og gå! Gående, hoppende, jublende!»

Akkurat det er det som skjer. Mannen som aldri har gått, går. Han blir løftet så høyt opp at han føler han flyr. For aller første gang passerer han Fagerporten, og han ikke bare går; han springer og hopper innover. Markus forteller at det går i store sprang i Salomos søyleganger. Når du går fra å ha null kraft i beina til full kraft, er det ikke helt lett å regulere kraften og farten. Det blir fort litt Espen Askeladd med sjumilsstøvler-aktige bevegelser, tenker jeg. 

«Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud.» (Apg 3,8). I engelske bibeloversettelser står det at han fulgte etter disiplene jumping/leaping – hoppende. Hoppende glad, altså. 

I en av sine prekener skriver kirkefaderen St. Johannes Krysostomos (~349-407): «Men legg merke til Peters mildhet, for han sa: ‘Se på oss.’ Og han grep ham i høyre hånd og løftet ham opp. Denne handlingen manifesterte oppstandelsen, for den var et bilde på oppstandelsen.» 

En dag skal det skje, at Jesus kommer igjen og fyller hele jorden med oppstandelse og liv og gjør alle kropper nye, sterke, unge og friske. Det som hendte ved Den fagre porten er et frempek mot den dagen. Ved tidens ende skal Herren Gud tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte (jf. Åp 21,4) «Se, jeg gjør alle ting nye» sier han som sitter på tronen (Åp 21,5). Da skal du reise deg igjen, ved Guds kraft. Det forteller mirakelet ved Fagerporten deg. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. april 2024 da Apostlenes gjerninger 3,1-11 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.

Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"

Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)

Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 

"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.

Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.

Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!

PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Pinsedag

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.

I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …

PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag

Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.

Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 

VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.

Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.

Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.

Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁

Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023

Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 29. mai 2023.

Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Den stille uke og påsketiden

En billedlig oppsummering av den stille uke og den 50 dager lange påsketiden.

Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinsedag. Jeg rakk ikke å lage bloggposter fra den stille uke i år, så da får det bli en bloggpost med glimt fra hele påsketiden i stedet - med start i den hellige uke.

 Jeg har ofte laget en samlepost fra den stille uke og påskeuken her på bloggen. I år rakk jeg det ikke det. For at dere skal få noen glimt fra påskefeiringen i år likevel, har jeg laget en bildeoppsummering fra hele påsketiden i stedet i år. 

Palmesøndag skulle vi vært i kirken, men myndighetene hadde til og med lagt ned forbud mot utendørs messer i Oslo. Ikke var det lov å få en familie på besøk heller. Heldigvis hadde de glemt å nekte oss å ta imot velsignede palmekvister fra menigheten :) Så da ble det palmesøndagsfeiring hjemme, med innviede palmegreiner og en stabel vafler (for en stabel trenger man når det er sju i familien).
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Tirsdag i den stille uke. På tur hjem fra Elisenberg postkontor, der vi hentet påskepakke fra Mormor og Besten, med påskequizbok, påskegodteri og masse annet kos.

Skjærtorsdag. Påskelammet er kommet fram.

Jeg kjøpte påskeliljer i knopp den siste dagen før butikkene stengte. Allerede dagen etter, skjærtorsdag, stod de i full blomst.

Skjærtorsdag. Denne kvelden så jeg "Tro kan flytte fjell" på NRK. Du kan se den her på nrk.no nå.  Dette er en filmdokumentar som handler om den samme klosterfamilien som har munker i Selje sentrum. Disse etableringene i Norge (både i Norddal og i Selje) har blitt kastet ut av det ene ortodokse patriarkatet etter det andre, og er nå ikke-kanoniske. Det vil si at de pr. i dag ikke er i enhet med Den ortodokse kirke. Sagt på normalt norsk: De er ikke ortodokse. De er en sekt. Det er mange hyggelige, gode mennesker i systemet deres, men strukturen er usunn og u-ortodoks.
Det kommer ikke fram noe i denne dokumentaren som ikke stemmer overens med det jeg allerede har hørt om og opplevd selv. Jeg synes filmregissøren behandlet alle parter i filmen med respekt. 

Selja har potensial til å forene alle kristne i Norge, siden Selja tilhører oss alle. Her ble Kirken i Norge født før alle de kirkelige splittelsene. Jeg håper det en dag kommer et ekte, sunt, godt, ortodoks kloster i Selje, i tillegg til et benediktinerkloster på Selja.

Påskesol.

Påskeegget er fra Berg Gull og Sølv i Odda. Det emaljerte egget fra Aromark er inspirert av Carl Fabergés arbeid, og kan gjemme små skatter.

Ikke mulig å gå på ski, men godt mulig å hente fram sykkelen!

Jeg er veldig glad i dette krusifikset som er håndlaget i Italia og kjøpt i en liten butikk i Roma, utenfor turistgatene.

Langfredag. Kristi tornekrone med de tre naglene.

På langfredag er det gammel norsk tradisjon at man gjør det kjipeste, tyngste arbeidet, som en botsøvelse. Vi har ingen utedo å tømme, så da ble det en uendelig klesbrettingsjobb i stedet. Ja, jeg vet at jeg bør tenke på meg selv som heldig fordi jeg har åtte IKEA-bager med tøy å brette. Det betyr at vi har blitt velsignet med mange barn, og det betyr at vi er velsignet med nok penger til at ingen mangler klær. Jeg er også takknemlig for at vi har både vaskemaskin og tørketrommel. Men jeg misliker like fullt å bruke så mange timer av livet på klesbretting. Jeg kan tenke meg 100 ting jeg heller vil bruke den bittelille tiden min her på jorden på. Så ja, langfredag er rett dag for å drukne egoet i kleshaugen.

Vi fikk asken fra menigheten først etter at askeonsdag var passert. Hva gjør man da? Man improviserer litt og lager askekors på langfredag, så klart.

En nagle til hver arm, og en til føttene.

"Kristi kors er nøkkelen til paradis.

Kristi kors åpnet det.

Den største smerten gir den største belønningen."

Den hellige Hieronymus

Påskenatt. Under midnattsmessen tennes påskelyset i kirken, Kristus-lyset, et kjempestort lys som varer helt til neste påske. Vårt lille påskelys varer ikke et helt år, men det varer hele påsketiden, og det er fint.

På påskelyset står alltid årstallet og de greske bokstavene alfa (A) og omega (Ω), fordi Jesus sier: ".Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åp 22,13). I tillegg har korset fem røde merker, som settes fast på lyset av diakonen. Det er ett merke for hvert av Jesu sårmerker: To i hendene, to i føttene, ett i siden.

Når koronarestriksjonene gjør det umulig å komme til kirken, er det godt at kirken kan komme hjem til oss. Det er hellig påskenatt!

Deg være ære,

Herre over dødens makt!

Evig skal døden være

Kristus underlagt!

Kristus er oppstanden! Døden er død! Hele jorden jubler i påskeglede i denne hellige påskenatt.

  CHRISTUS SURREXIT VERE, ALLELUIA!

Påskenatt, etter midnattsmessen, gled vi over i å se dokumentarfilmen Amazing Grace med Aretha Franklin på nrk.no. Det ble virkelig en opplevelse av Guds overveldende nåde den påskenatten. Helt rått. Intenst. Jeg takker Gud for at jeg fikk oppleve det. Jeg laget en egen bloggpost om denne filmen. Den kan du lese her.

(Foto: Skjermbilde fra filmen)

Denne teksten har stått på stolpen utenfor der vi bor i flere år. Det var først nå at jeg så den kristne vrien på det hele. Det har først stått "Jeg er dø", men noen har krysset over "dø" slik at det nå står "Jeg er", som er Guds navn i Bibelen - Jahve, Jeg Er. Det er i grunnen påskebudskapet oppsummert :)
"Han var død, men se han lever, halleluja!" Han er ikke borte, han ER.

Lykken er å få eplecider og roser med Morgenlevering fra en god venninne.

Hjemmekontor i påsketiden. Når ettermiddagssola plutselig finner veien inn under persiennen.

Kontorkontor i påsketiden. I tillegg til kapellet i 1. etasje, har MF et stille, rundt rom i 3. etasje. 

I det stille rommet kan du stikke innom når som helst enten du er student eller ansatt.

Det er godt å bare være her, med Jesus.

Ettermiddagstur i Tinkernparken. To gode venner. Gøy og trygt å ha en sterk storebror når du skal balansere.

 Gøy å løpe både opp og ned bakkene.

Hver vår blomstrer det tusener av scilla i Tinkernparken. De legger seg som et blått teppe over alle skråningene. Nydelig.

Vi må jo plukke noen og ta med hjem også.

Vår! Deilig! Hele det lyse halvåret ligger foran og venter. Mmm!

Påskebord.

Påskeforvandlingen. Det som var en tornekrone har blitt en blomsterkrans.

Påskelys. Denne steinen som det lyser av, minner meg om steinen som ble rullet bort fra Jesu grav, slik at disiplene kunne gå inn og se at Jesus ikke var der. Han er ikke død. Han lever.

Og vips ble Maria 7 år. 

Når du er så stor som 7 år, kan du lage dessert til gjestene dine. I fjor var det ikke lov å ha gjester i det hele tatt, så Maria syntes det var fantastisk at byrådet sa at hun fikk lov til å ha to gjester i år. Legg til oss andre i familien, så ble det et fint bursdagsselskap med ni deltakere likevel.

Hipp, hipp hurra!

Så kom kirsebærtrærne mellom Nasjonalbiblioteket og det gamle stjerneobservatoriet (rett forut) i full blomst.

Etter skolen er det fint å gå innom kirken og tenne lys og be.

Glassmaleri av Sankta Sunniva i St. Olav domkirke. Hun bærer steinen, symbolet på berget som raste ned over henne, og liljen, symbolet på uskyld og jomfruelighet.

Påsketid i kirken. Det er leit å ikke få lov til å være her sammen med menigheten. Men etter å ha opplevd full nedstenging av kirkene i flere uker, er vi jo takknemlige for at vi i det hele tatt får komme inn. Takk Gud!

Fosteret i Vigelandsparken en vanlig torsdag ettermiddag i påsketiden.

Johannes inviterte med en venninne til Frognerparken. Maria fikk også være med. Og vi fant svanene!

Barna hadde tatt med tegnesaker, og skulle egentlig tegne Gustav Vigelands statuer. Men så fant vi Guds skapninger, svaneparet, og vips ble det svanetegninger i stedet.

26. april. Fullmåne over Ekebergåsen. Visste du at tidspunktet for påskehøytiden bestemmes ut fra måneåret, og ikke det vanlige, astronomiske året? Det er derfor påsken flytter på seg fra år til år. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Regelen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Det er derfor ortodokse og katolske feirer til ulik tid - fordi de ortodokse forholder seg til 21. mars etter den julianske kalenderen, og ikke til det astronomiske vårjevndøgnet, og heller ikke etter det som er 21. mars etter den vanlige gregorianske kalenderen (for mer om gregoriansk versus juliansk kalender, les her hos Store norske leksikon).

26. april i følge den gregorianske kalenderen. Dette er imidlertid den første fullmånen etter 21. mars i følge den julianske kalenderen, derfor ble den ortodokse påsken veldig sen i år.

28. april. Et lite stikk for meg, et stort stikk for menneskeheten. Det åpne samfunnet nærmer seg igjen, stikk for stikk. Takk, Gud. Og takk, Pfizer. Sommeren skal bli god. Selja og Seljumannamesse 8. juli, here I come. Jeg er klar.

Slik ser en velsignet dag ut. 2. mai var første dag siden 28. februar at det var lov å gå til messe i Oslo. Og jeg fikk ta med Jesus hjem til de andre i familien! Les mer her.

Olav og Maria sammen med statuen "Fryktløs jente" som jeg var med på avdukingen av 8. mars 2018.

8. mai. Frigjøringsdagen. Vi følte oss ekstra frie i dag siden butikkene endelig var åpne for første gang på mange måneder. Endelig kunne de tre yngste kjøpe nye joggesko!

8. mai. Takknemlig for fred og frihet og et godt kongehus. 

I dag har det vært fred i Norge i 76 år. Og flagget forteller at Kongen er hjemme.

Veien hjem gikk gjennom Dronningparken.

Olav sjekker om de nye skoene er gode å klatre i, og ja, det var de.

Storebror sikrer mens lillesøster klatrer i kongens trær.

Når dagen og himmelen er grå, men Gud sørger for at veien du går på er strødd med japanske kirsebærblomster. Det er fint, det.

Velsignede Kristi Himmelfartsdag. Jeg laget en egen bloggpost om denne dagen i år. 

17. mai. Norges nasjonaldag. Jeg laget en egen bloggpost fra denne dagen også, med lenke til blant annet biskop Bernt Eidsvigs tale i det offisielle 17. mai-programmet i Oslo.

Sjelden har NRKs 17. mai-sending vært så viktig for å skape 17. mai-stemning som i år. Det hjelper å hente frem finklærne og pynte med flaggets farger også, så klart. Og ikke minst: Å høre på Forsvarets Stabsmusikk og Schola Cantorums vakre album: "Ja, vi elsker". Lytt til "Gud signe vårt dyre fedreland" her på Spotify. Det gjorde jeg, og fikk tårer i øynene. Gud, som jeg elsker dette landet! Kjære Gud, hjelp oss! Kyrie eleison! 

Signa då Gud vårt folk og land,

signa vårt strev og vår møde,

signa kvar ærlig arbeidshand,

signa vår åker med grøde!

Gud utan deg den vesle urt,

veiknar og visnar, bleiknar bort,

ver du oss ljoset og livet!

Sisteverset av "Fagert er landet" av Anders Hovden. 
Klikk her for å høre hele sangen i en nydelig innspilling på Spotify.

Klart for pinsefest! Maria plukket blomster pinseaften. Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinsedag. Dette er altså den siste dagen som hører hjemme i denne bloggposten.

Pinseaften, og siste rest av påskelyset brenner ned. Påsketiden er over.

Takk for følget gjennom en lang påsketidbloggpost.
Det er veldig passende at kirkeårets liturgiske farge skifter over til grønn nå når vi går inn i det allminnelige kirkeår. Grønt er fargen for liv og vekst. "Grønt var åkrenes og skogenes farge, skapelsens farge, egnet for Den Hellige Ånd, apostlene som bærere av Ånden og for biskopene som apostlenes etterfølgere. Biskopenes farge var grønt helt til 1850 under den salige pave Pius IX (1846-78), da den ble endret til fiolett." Det er en svært gammel tradisjon å variere fargene i liturgien. Du kan lese mer om de liturgiske fargene i kirkeåret her på katolsk.no.

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no