Google Analytics

mandag 1. januar 2018

Nyttår | Et dikt av fr. Arnfinn Haram



NYTTÅR


Eit nytt år
la seg over det gamle

eit lett lag av nysnø
ein duk av ljos
over berrfrost og skare
over alt livs
sprukne hud

det dreiv forbi
i ein augneblink av sanning
det berre kviskra over markene
sveva gjennom skogholta

la seg til ro
som ei uventa von
som ung nåde
over ei gamal jord

Fader Arnfinn Haram, O.P. (1948-2012)
fra diktsamlingen Babylonsk harpe


Velkommen, Anno Domini 2018. Det Herrens år 2018.
2018 år etter Kristi fødsel, han som kom og flerret hele vår tidsregning i to - i et før og et etter.
Må det bli et år med velsignelse og fred.


Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, på Tjuvholmen 31.12.2017


Her kan du lese fire av fr. Arnfinn Harams dikt som jeg har delt tidligere her på bloggen:


    Les også:



    Denne midnattsvåkne, begeistrede søskenflokken   kan du høre juble over det spektakulære fyrverkeriet i Oslo i videoen under her 👇🏻👆🏻



    Glitrende nysnø
    og glitrende fyrverkeri
    som daler ned
    som ung nåde over gammel jord.

    Med ønske om et godt nytt år til alle bloggens lesere!

    fredag 29. desember 2017

    Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus

    FØDSELSGROTTE: Jeg har alltid ønsket meg en fødselsgrotte. Dette er det nærmeste jeg har kommet så langt: Julekrybben har fått bo i den åpne peisen i år. De minste elsker å leke med krybben, så dette er en levende krybbe i bevegelse. Vismennene kommer først frem til Jesus på dagen deres den 6. januar; Hellig tre kongers-dag.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen (klikk på bildet for å se det i større format)


    Vil du se Jesus? Da skal du bli med Edin Løvås inn i stallen julenatt.


    Edin (1920-2014) var en mann som levde nær Jesus. Han brukte livet sitt på å hjelpe andre til selv å vende blikket mot Jesus og øve seg i å se den usynlige.

    Det var Edin som lærte meg Jesusmeditasjon. Her er nemlig greia:
    «Jesus er alltid nær, over alt og hos alle. Ikke ett eneste minutt tar han oppmerksomheten bort fra oss. Han er til stede hos oss og i oss.
    Vi, derimot, er ikke alltid til stede, verken hos ham eller hos oss selv. Men fordi Jesus er nær, enten vi ber ham om det eller ei, skal det ikke mer til enn å vende blikket mot ham, så er kontakten opprettet.»  (Sitat: www.retreater.no)
    Jesusmeditasjon er så enkelt at alle kan få det til. Her er oppskriften: Les en bibeltekst fra evangeliene. Se beretningen om Jesus for deg. Aktiviser din fantasi og forestillingsevne. Lytt deg inn i replikkene, fornem atmosfæren. Still deg med hele din personlighet åpen. La bildet av Jesus og hele utstrålingen av hans personlighet strømme inn i sjelen og fylle sinnet ditt.
    «Når du gjør det, vil Jesu nærvær ikke lenger bare være en sannhet for tanken. Den samme Jesus Kristus som du har lest om, han som var der ved Betesdadammen og helbredet den syke, er nettopp nå hos deg på din bønneplass. Du vil kunne oppleve at han er nær deg, og merke hvordan han er. Helt av seg selv vil da meditasjonen gli over i bønn og tilbedelse. Du kan samtale med ham som er usynlig hos deg. Du kan sammen med ham gå inn foran Faderens trone.» 
    (Sitat fra Knut Grønviks fantastiske Edin Løvås-biografi Snekkersønnen)

    Har du noen få minutter nå? Fint. Prøv deg på Jesusmeditasjon med det samme. Det er lett. Bli med Edin Løvås inn i stallen, inn i den hellige julenatten:
    «Forsøk å finne tid til personlig meditasjon over juleevangeliet midt i styret og ståket.  
    Dra deg unna nisser og dverger, glitter og presanger, matglede og familiepludder. Forsøk å finne en stille plass hvor du kan være alene. 
    List deg opp på loftet! Ban deg vei til en krok i kjelleren! Eller sett deg på en benk i en tom kirke.  
    Finn så frem Matteus evangeliums første kapittel eller Lukas evangeliums andre kapittel. Les den fantastiske beretningen!

    Gå så like inn i stallen!

    Fall på kne ved krybben!

    Gled deg sammen med hyrdene!

    Tilbe sammen med vismennene!

    Syng sammen med englene!

    Den Hellige Ånd vil hjelpe deg inn gjennom den lave døren, så du får hilse på Maria og Josef og se Jesusbarnets ansikt.
    Du vil få se Gud.» 
    Amen!

    Først publisert i avisen Vårt Land 23. desember 2017.


    Les også:



    Å, kom nå med lovsang




    Adeste fideles læti triumphantes, 
    Venite, venite in Bethlehem. 
    Natum videte Regem angelorum: 
    Venite adoremus (3×) Dominum.

    Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare! 
    Å, kom nå med lovsang til Betlehem! 
    Kom for å se ham, kongen i en krybbe! 

    Kom, tilbe ham, Guds under! 
    Kom, tilbe ham, Guds under!
    Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!

    Deum de Deo, lumen de lumine 
    Gestant puellæ viscera Deum verum, 
    genitum non factum. 
    Venite adoremus (3×) Dominum. 

    Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.
    Til oss er han kommet som bror i dag.
    Sann Gud av opphav, født før alle tider.
    Kom, tilbe ham, Guds under! (3x) vår Herre Krist!

    Cantet nunc io, chorus angelorum; 
    Cantet nunc aula cælestium, 
    Gloria, gloria in excelsis Deo, 
    Venite adoremus (3×) Dominum.

    Så syng, englehærer, syng med salig jubel!
    Å syng myriader, i himlens slott.
    Ære til Gud og fred blant oss på jorden!
    Kom, tilbe ham, Guds under! (3x) vår Herre Krist!

    Ergo qui natus die hodierna. 
    Jesu, tibi sit gloria, Patris æterni 
    Verbum caro factum. 
    Venite adoremus (3×) Dominum.

    Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
    Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
    Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
    Kom, tilbe ham, Guds under! (3x) vår Herre Krist!





    Lære mer om Jesusmeditasjon?

    Du kan lese mer om Jesusmeditasjon på retreater.no


    Her er et utdrag derfra:
    «Jesusmeditasjon er enkel. Sett deg godt til rette og slapp av kroppslig. Et regelmessig åndedrett og en fri pust er et redskap til å finne en våken indre ro. La uvedkommende tanker ligge. Når du har nådd den grad av stillhet som er mulig for deg, går du videre til neste punkt.

    Be at Den Hellige Ånd må åpne ditt indre for Jesus og Ordet og lede deg inn i meditasjonen og bønnen.

    Les meditasjonsteksten [en bibeltekst fra evangeliene som handler om Jesus, min anm.] langsomt flere ganger og la den synke inn i din bevissthet. Legg merke til hovedpersonene og gangen i beretningen. Lær så mye av det som sies utenat.

    Lev deg meditativt inn i hendelsen, som om du selv var til stede. Lytt til stemmene, se ansiktsutrykk, reaksjoner og fornem atmosfæren. La scenen vokse opp omkring deg.

    Takk for at den samme Jesus som var der den gang er hos deg. Før en fortrolig bønnesamtale med Ham og med din himmelske Far om de tankene meditasjonen har gitt deg. Hva har du sett hos Jesus? Hva har du sett hos deg selv? Hvilke avgjørelser må du ta? La bønnen strømme fritt og usensurert fra ditt hjerte til Guds hjerte.

    Søk en enda dypere stillhet. Tilbe Jesus, Han som er Kjærligheten og omslutter deg på alle sider. Bruk gjerne Disippelbønnen:

    Disippelbønnen

    Herre Jesus Kristus,
    Du står her foran meg,
    Du er også bak meg,
    Du er på min høyre side,
    Du er på min venstre side,
    Du er over meg,
    Du er under meg,
    du omgir meg på alle sider,
    du bor i mitt hjerte,
    du gjennomtrenger meg helt
    og du elsker meg,
    Herre Jesus.» 

    torsdag 28. desember 2017

    Mor Menneskeverd og julen

    Foto: Menneskeverd

    I dag er det 4. juledag og minnedagen for de uskyldige barn i Betlehem - det vil si alle de barna i Betlehem som ble drept da Kong Herodes forsøkte å ta livet av Jesus, Messias, frelserkongen.


    I dag er med andre ord en passende dag å dele teksten min "Mor Menneskeverd og julen" som jeg har skrevet som styremedlem i Menneskeverd. Den ble publisert på menneskeverd.no i forrige uke.

    Saken ble først publisert i Vern om Livet 04/17 – organisasjonen Menneskeverds medlemsmagasin. Stå opp for menneskeverdet og sikre deg fremtidige utgaver ved å bli medlem her



    Mor Menneskeverd og julen


    Noen samtaler husker du for alltid. I 2007 hadde jeg en slik samtale – med Menneskeverds generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen (1962-2017).


    Det er vanskelig å forstå at hun er borte: Gode, klartenkte, klarttalende, varme Liv Kjersti som alltid inspirerte, oppmuntret og gav håp til alle som kjemper for å verne om menneskets ukrenkelige verdi fra befruktningen til en naturlig død. Mor Menneskeverd.

    Vi holdt kontakten i ti år, fra jeg intervjuet henne i 2007 og til hun døde. I fjor sørget hun for at jeg kom inn i styret i Menneskeverd. Det vil jeg fortsette med å være – styremedlem i Menneskeverd. Kampen for det sårbare menneskelivet er nemlig den viktigste kampen som kjempes i Norge i dag. De minste blant oss, de yngste, de sykeste små, de eldste, de svakeste – de trenger oss.

    Liv Kjersti var så inderlig fascinert av fosteret at hun egentlig ikke kunne blitt noe annet enn jordmor. Ja, og så generalsekretær i Menneskeverd, da.

    – Å være jordmor er det beste yrket man kan ha, slo en fornøyd Liv Kjersti (44) fast i intervjuet mitt med henne i 2007. Helt siden Faraos tid er jordmødre kjent for å ha høy yrkesstolthet.

    – Vi er en av de første yrkesgruppene som står nevnt i Bibelen, opplyste jordmoren, og siktet til det første kapittelet i 2. Mosebok der jordmødrene trosser Faraos ordre om å drepe nyfødte gutter.

    – Det bibelstedet var min største oppmuntring gjennom studietiden, og fremdeles er det veldig viktig for meg. Jordmødrene Sjifra og Pua trosset makten og myndighetene. De nektet å ta liv, og det gjør jeg også. Ja, det koster. Du kan få bråk med sjefen. Selv er jeg blitt skjelt huden full. Men det er verdt det, mente generalsekretæren i Menneskeverd.
    Hun fortsatte:

    – Uavhengig av trosoppfatning kan man se at ufødt liv har en verdi. Alle biologiske fakta understøtter det. Men som kristen mener jeg i tillegg at livet er ukrenkelig og hellig. Det er gitt oss som en gave fra Gud, og vi har ikke rett til å avbryte det. Hvis folk bare visste hvor tidlig utviklet fosteret er. Når fosteret er 18 dager gammelt, slår hjertet allerede», sa jordmoren engasjert og ble stille.

    Liv Kjersti vokste opp i Kongo. Der ble hun tidlig bevisst på alle menneskers verdi, uavhengig av hudfarge, funksjonsevne og alder.

    – Gud ser veldig stort på det lille fosteret. Han ble jo selv til et foster. Ifølge det kristne menneskesynet har alt liv lik verdi. Vi har til og med et spesielt ansvar for å ta oss av de små og de svake. Men i Norge i dag har ufødte barn ingen verdi før de er tolv uker gamle. Barn med Downs syndrom får ikke rett til liv før de er 22 uker gamle, samtidig som legene redder barn som er 23 uker gamle, sa jordmoren.

    Ifølge abortloven har alt helsepersonell i Norge rett til å nekte å delta ved abortinngrep.

    – Jeg kunne ikke vært jordmor uten reservasjonsretten. I Stavanger har over tjue prosent av de 95 jordmødrene reservert seg mot abortinngrep. Som de sier: Vi jordmødre er utdannet for å ta imot liv, ikke for å ta liv, sa Liv Kjersti i 2007.

    Fem år senere, i 2012, skrev magasinet Plot om det friske fosteret som ble lagt bort for å dø nettopp i Stavanger. Ved senaborten hadde det en størrelse som nås etter 24 uker. Vi redder ønskede babyer som er yngre enn det. Dette barnet ble i stedet liggende alene på et skyllerom på sykehuset og puste i tre timer før det gav opp og døde.

    Et født menneske mistet livet. Og vi, Norge, vi lot som ingenting. Førstesidene av alle landets aviser sa ikke «Baby drept i Stavanger» eller «Etterlot uønsket, nyfødt barn alene for å dø». Hva sier det om oss?

    Inn i denne verden var det han ble født, han som vi snart skal feire fødselsdagen til. Morten Erik Stensberg skriver:
    «I denne mørke verdens natt, der er det Gud lar seg føde. I en krybbe, i en verden på kanten av stupet. Der viser Gud sitt ansikt.»
    I denne mørke natten, stirrende ned i abortens avgrunn, ser vi inn i det uskyldige Barnets ansikt – han som forente seg med alle verdens fostre.

    Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen sluttet aldri med å løfte fram fosterets verdi. Det arbeidet må vi fortsette med. Uavhengig av hvilken tro og hvilket livssyn vi har.

    Les også:

    Hun kjempet for det ufødte livet - mitt minneord her på bloggen og hele intervjuet som jeg bare refererer litt av her


    Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen var opptatt av å bygge broer i kampen for menneskeverdet. Hun fikk blant annet opprettet Livsvernprisen, som i år gikk til Per Fuggeli. Bildet er tatt etter utdelingen i februar 2017.
    Foto: Charlotte Holst Fugelli

    onsdag 27. desember 2017

    En vakker, liten juleandakt av Sigrid Undset

    JULEGAVEN: "Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum!" (Pave Benedikt XVI)
    Foto: Believe in the Magic of Christmas

    Sigrid Undset har skrevet noen vakre, vakre ord om julens mysterium som jeg deler her.


    "Is not this the last and most mysterious reason for the joy of Christmas - that the world has been turned upside down; that the Almighty has laid aside His insignia of office and receives our gifts, if we want to give them to Him? They mystery of the Atonement is introduced with a Christmas play, the real meaning of which is far beyond our poor comprehension; but for almost two thousand years the world has echoed every Christmas with the noise and merriment of children who come to visit the stable, and humanity has played itself warm and full of laughter around the Son of God who has become a little child for its sake.

    [...]
    So let us follow the children who sings at the top of their voices:
    Adeste, fideles,
    Laeti triumphantes
    Venite, venite in Bethlehem.

    And when we give each other Christmas gifts in His name, let us remember that He has given us the sun and the moon and the stars
    , and the earth with its forests and mountains and oceans - and all that lives and move upon them. He has given us all green things and everything that blossoms and bears fruit and all that we quarrel about and all that we have misused - and to save us from our foolishness, from all our sins, He came down to earth and gave us Himself.

    Venite adoremus Dominum."
    Fra boken "Christmas and Twelfth Night - Reflections by Sigrid Undset", 1932
    Første gang publisert her på bloggen 1. juledag 2014


    LES MER:

    • For å lese flere Sigrid Undset-relaterte artikler her på bloggen, klikk her

    søndag 24. desember 2017

    Juleandakt | Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom

    JULEMYSTERIET: I Mariakirken i Bergen finner du Norges kanskje vakreste altertavle. Den drar deg rett inn i julemysteriet.
    Foto: Ole Horvli (C), publisert med tillatelse

     

    Rett før jul 2015 holdt jeg en andakt om julenatten og julemysteriet. Jeg løfter saken opp hit på nytt i dag. Pass på å få med deg den overjordisk vakre sangen O Magnum Mysterium med Grex Vocalis helt nederst i saken!


    16. desember 2015

    En julenattfortelling


    Lenge tenkte jeg at et barn ble født i Betlehem, javel, så fint.

    Gud ble menneske. Jesus er både Gud og menneske. Helt greit.

    Det var selvfølgelig mystisk og uforståelig, men det er jo også mystisk og uforståelig at lyset er både masse og bølger – det vil si at det ikke er masse. Noen ting må en bare godta. Julemysteriet var et helt vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Inntil en natt, min egen julenatt, 5. desember 1998.

    Det var midt i julenatt, og hver en stjerne i Kristiansand glimtet matt. Jeg var 22 år og lå på senga og slappet av. Tenkte på mange forskjellige ting. Blant annet jula.

    Da begynte det.

    «Jula handler om at Gud ble menneske», tenkte jeg.

    «Det vil si at Gud ble et lite, rødt menneske med muskler, blod, fett og følelser. Men det betyr også at han ikke bare var det. For hvis han var Gud som ble menneske, måtte han samtidig fortsatt være Gud. Begge deler på en gang. Hvis ikke ville han jo ikke vært seg selv lenger. Da ville det ikke være Gud som ble menneske, men bare enda et vanlig menneske. At Jesus var Gud og menneske på en gang betyr med andre ord at Gud kom til oss.»

    Og plutselig bare skylte det over hele meg der jeg lå på ryggen:

    GUD

    KOM

    til OSS.

    Jeg ble helt provosert. For hvorfor hadde ingen fortalt meg dette før? Jeg hadde selvsagt hørt det før. Minst hundre ganger. Men hvorfor hadde ingen hoppet opp og ned for å få meg til å forstå det før? Hvorfor var det ingen som hadde grepet tak i meg og ristet meg og sagt: «Dette er viktig, Ragnhild!  Du er nødt til å få det med deg! Dette er noe av det største som har skjedd i universets historie! Gud kom til oss!»

    Jeg har møtt én person som rister i meg på den måten: Den danske presten Hans Adolph Brorson. For nesten 300 år siden, i det Herrens år 1732, skrev han en salme som fortsatt tar tak i alle som hører den: «Mitt hjerte alltid vanker».

    Brorson var en mann som visste alt om hvor hard jorden kan være. Da han var liten døde faren hans. Senere døde 10 av de 16 barna hans mens de var små. Da det sekstende barnet ble født, døde kona hans i barselseng.

    Brorson var i sjokk – over at Gud kom til oss, at han frivillig kom inn i dette – i denne harde verden.

    Brorson skriver: «Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud i himmerike i stallen ligge må? Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, o store himmelhelt?»

    Hvorfor valgte du denne elendigheten?

    «Jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt», skriver Brorson. Jeg kommer aldri til å glemme julenatta 5. desember 1998. Den natta Jesus ble født på et lite, gulmalt, helt alminnelig rom i Kristiansand.

    Noen år senere kom jeg over et dikt av den norske forfatteren Finn Bjørnseth.
    Det heter Det skjedde ikke i Betlehem.
    Det skjedde ikke i Betlehem
    mens Kvirinius var landshøvding i Syria
    det var i et lite blåmalt
    svært alminnelig rom
    en seng et bord og en hvit stol
    det var ingen hyrder eller engler
    men en tynn lysstråle
    trengte seg gjennom huden og
    ribbenene
    og inn i hjertet
    - plutselig visste jeg alt det
    jeg før bare hadde prøvd å forstå
    og barnet sa:
    slik er jeg født
    gang på gang
    årtusen etter årtusen
    jeg er alt i alle
    Ordet Sannheten Veien og Livet
    den som tar imot meg
    her og nå
    er blitt en del av evigheten

    Jesus ble født i Betlehem mens Kvirinius var landshøvding i Syria. «enkelt og stille kom Gud til vår jord». Det var der det skjedde, rett inn i vår historie, så historisk at det kløyvde hele historien i to – i før og etter Kristi fødsel. Det er dette vi feirer nå.

    Men det er også sant som Brorson avslutter salmen sin: «Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne, i hjertets dype grunn!» Det er en fødsel som kan skje hvor som helst, når som helst, på en helt vanlig dag, på et helt alminnelig sted.

    Min julebønn, år etter år, er derfor formulert av Brorson: «Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn». Igjen og igjen og igjen. Som hjerteslag. Kom inn. Kom inn. Kom inn.

    Gud kom til oss. Det er helt hinsides, i ordets rette forstand. O, come let us adore Him, Christ, the Lord. For: julemysteriet er ikke et vanlig mysterium. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom. 

    [Koret går rett på Mitt hjerte alltid vanker] 

    O MAGNUM MYSTERIUM: Altertavlen i Mariakirken i Bergen ble beordret ødelagt under reformasjonen, men ble berget av tyske, katolske kjøpmenn som nektet å følge den lutherske biskopens ordre. Dermed står Guds sønn og den kronede Jomfru Maria fortsatt i Mariakirken den dag i dag, omkranset av engler, helgener og alle apostlene.
    Hvordan altertavlen har overlevd alle de fem protestantiske århundrene aner jeg ikke, men jeg tror det må ha en sammenheng med at den rett og slett er så betagende, så vakker og så høyt elsket at ingen flere biskoper hadde hjerte til å knuse den selv om den er tvers gjennom katolsk.
    Foto: Ole Horvli (C), publisert med tillatelse

    O Magnum Mysterium


    Julemysteriet er ikke et vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Det er det store mysteriet. O Magnum Mysterium. 


    Jeg kom nettopp over en Vimeo-video som er helt hinsides vakker. Ole Horvli som har laget den, skriver om den:
    "O Magnum Mysterium. Julemysteriet. Liturgisk sang, hundrevis av år gammel. Utgangspunkt for korverk av mange komponister senere, som denne overjordiske versjonen av Morten Lauridsen. Stillere natt enn dette blir det ikke. Til bildene av byens fineste hus."

    Det er Ole Horvli som har tatt bildene fra Mariakirken i Bergen, like etter at den var ferdig restaurert i år. Musikken fremføres av koret Grex Vocalis. Sangen er hentet fra CD-en Magnum Mysterium fra 2004.

    Og her har du en ordre: Sett på deg et headset, steng ute verden og bare lytt. NYT. Dette er min største julegave til deg i år: O Magnum Mysterium med Grex Vocalis, bildesatt fra Bergens vakreste kirke, Mariakirken fra 1100-tallet.


    Hvis ikke videovinduet virker, kan du klikke her og se videoen på Vimeo:
    https://vimeo.com/149545929

    lørdag 23. desember 2017

    Ettertanke | Isais rot og orkideen

    Fra Jesse rot: To av de avblomstrede orkideene som spirer på nytt nå i advent.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

    Nå i advent, i den mørkeste av alle mørke tider, har det skjedd fem små under i vinduskarmen min.


    I begynnelsen så det ikke mye lovende ut: Fem orkideer, innkjøpt og avblomstret til ulik tid, stod der i karmen med kun røtter og blader. De pyntet ikke akkurat opp. Men jeg lot dem stå på trass, og fortsatte med å vanne dem håpefullt i uke etter uke.

    Plutselig bestemte de seg for å komme med nye skudd fra roten. Samtidig. Nå i advent. Som om de liksom ville gjøre en ekstra kraftanstrengelse for å leve ut Bibelens profetier om Jesus, han som er Isais rotskudd. «Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

    Orkidéskuddene står der stille i mørket og vitner om Jesus, litt høyere for hver dag. De står i vinduet «midt i den kalde vinter ved myrke midnatts tid» og synger femstemt for den som vil høre: «Det hev ei rose sprunge ut av ei rot so grann, som fedrene hev sunge av Jesse rot ho rann.»

    Jesse og Isai er to navn på samme mann; faren til kong David. «Rotskuddet» er en profeti om Messias, frelserkongen som skal springe ut av stubben etter det kongelige Davids hus.

    I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre neste advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Enten fysisk, eller bare med ord. Jessetreet fungerer som verdens fineste adventskalender, der du hver dag leser spennende og vakre bibelfortellinger som beveger deg gjennom Jesu stamtre, helt fra skapelsesberetningen til Jesu fødsel.

    Du kan lese mer om jessetreet, få ideer og finne bibellesningene til hver dag i en vidunderlig vakker bok: De gyldne dagene, av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012).

    Hun skriver: 
    «Noen dager glemmer vi å lese, eller det blir for sent og vi må lese fire historier en annen kveld. Det gjør ikke noe, bare fortsett. Styr etter Julestjernen over kaoset. […] Når vi kommer frem til julenatt, blomstrer jessetreet med historiene sine, og den vakreste rosen av dem alle kan springe ut.»
    Gjennom å lese bibelhistoriene om Guds trofasthet gjennom århundrene, får du høste jessetreets frukter: Glede, fred og håp. Akkurat det Gud ønsker for deg.
    «Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» (Rom 15,13) Amen!

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 22.12.2017 da Rom 15,8-13 var dagens bibeltekst

    Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor:




    Du liker kanskje også:

    fredag 22. desember 2017

    Hadde du bestått engleprøven?

    Advent. Vi venter med Maria.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


    Har du tenkt over hvor parallelle englehistoriene til Jomfru Maria og Sakarja er?


    Her er dagens hovedpersoner:
    De hellige Sakarja og Elisabeth er begge gode, gudfryktige mennesker som er "oppe i årene” og ikke kan få barn. Den hellige Jomfru Maria er ugift, jomfru og tenåring.

    Og så kommer parallellene: Engelen Gabriel møter både Maria og Sakarja med den vanlige englehilsenen ”Frykt ikke”, for Maria blir nemlig ”forskrekket” og Sakarja blir ”forferdet”. Gabriel forteller dem så at de skal få hver sin sønn med hver sin helt spesielle oppgave – og det hele skal skje på en helt umulig måte (menneskelig sett).

    Det er da du ser forskjellen på de to, nå når de skal svare. Sakarjas første respons er nemlig: ”Hvorledes kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er også langt oppe i årene.”

    Maria må ha spurt med et helt annet tonefall når hun sier ”Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?” Når hun får en forklaring (Den Hellige Ånd skal komme over henne og overskygge henne), kommer hun nemlig med sitt enkle "fiat", sitt ”la det skje”: ”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.

    Jeg vil gjøre oppmerksom på at Sakarja var en helgen og en gudfryktig, bra mann. Likevel består han altså ikke engleprøven. Så: Mens Maria har sagt et tillitsfullt, ydmykt og uforbeholdent ja til Gud, får Sakarja en skikkelig reprimande fra Gabriel. ”Fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum så du ikke kan tale før den dagen dette skjer; for det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse i sin tid.”

    Så der har du det: Tenåringsjenta Maria var liten nok til å skjønne at Gud er stor nok – at ingenting er umulig for Gud. Den flinke presten Sakarja derimot, var så stor at Gud måtte gjøre ham liten, som et lite barn som ikke kan snakke – for at han skulle forstå at det er Gud som er stor.

    Gud opphøyer alltid de små og ydmyke – ikke de store og stolte. ”Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.” (1. Kor 1,27).

    Og slik kom Gud til verden – gjennom Maria.Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren”. Takk Gud for det! Halleluja! Snart blir Jesus født!

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 21.12.2017 da Luk 1,5-14 var dagens bibeltekst

    Du liker kanskje også:


    torsdag 21. desember 2017

    O Oriens | Kirkens bønn på årets mørkeste dag

    "Å Solrenning, Du glans av det evige lys, rettferds sol."

    I dag, på årets mørkeste dag, ber Kirken over hele verden denne bønnen:


    O Oriens,
    splendor lucis aeternae, et sol justitiae:
    veni, et illumina sedentes in tenebris, et umbra mortis.

    O oriens. Å, solrenning,
    Du glans av det evige lys, rettferds sol.
    Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.

    I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent.

    De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.


    I disse siste, intense adventsdagene påkaller vi Jesus med de store messianske frelsertitlene. Angen av Det gamle testamente er sterk. Kristus er den messianske Kongen, han er Allherskeren (gresk: ’ho Pantokrator’), han er Davids sønn, han er det seirende Lammet, han er Adonai, Herren.

    P. Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg på det varmeste anbefaler at du leser. Her er noen utdrag derfra:

    «Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når ”verdensriker stiger og de synker” (Lov Herren nr 543), da vet vi at han forblir nasjonenes konge, at han holder verden i sin hånd og kaller sine disipler fra alle folkeslag. Når Gud synes avsatt og avgått, fjern og likegyldig – da er han ’Gud med oss’. Gud kan ikke komme oss nærmere enn å bli et menneskebarn, en venn, en som gir sitt liv for sine venner.

    O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse.

    Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv». ❤️

    Bildene har jeg tatt på jobben i dag, med utsikt over Frognerparken. Magisk lys!

    Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

    Lytt til dagens bønn her:





    Les også her på bloggen:



    Les mer på katolsk.no:

    onsdag 20. desember 2017

    Ettertanke | Uten Ruts mot, ingen jul

    Rut, av kunstneren Carl Ludvig Jacobsen (1884).
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, klosterhagen i sjømannskirken El Campanario

    Det har sikkert slått deg før: Hvor utrolig mange store ting og bittesmå ting som måtte skje for at akkurat du skulle bli til. Men har du tenkt på at det finnes en like lang årsaksrekke før Jesus ble menneske også?


    Et sted i dette-måtte-skje-for-at-akkurat-Jesus-skulle-bli-menneske-i-Maria-årsaksrekken finner du Rut – dagens hovedperson.

    I det første kapittelet i Det nye testamente kan du studere Jesu ættetavle. Da oppdager du at i de 42 ætteleddene fra Abraham til Jesus er det bare fire kvinner som er nevnt. Rut er én av dem. Uten Ruts mot og store kjærlighet hadde det ikke blitt noe Jesus-barn. Uten innvandrerkvinnen Rut, ingen jul, rett og slett.

    Hvis du ikke kjenner historien hennes, så les den i Ruts bok i Bibelen. Hele boken er unnagjort på under fem sider.

    Moabittkvinnen Rut innvandret til Betlehem der hun giftet seg med Boas og ble oldemor til byens nest mest berømte sønn: Kong David. Dermed ble hun også stammor til byens mest berømte sønn: Jesus Kristus. Messias. Kristus er gresk for det hebraiske Messias, som betyr "den salvede" (kongen).

    Rut selv var helt intetanende om alt det som skulle skje etter henne. Hvor mange av oss vet vel egentlig det; hva som kommer til å skje på grunn av oss, etter oss? Likevel kan store ting skje.

    Da Jesus ble født, hadde israelittene ventet i nesten 600 år (!) på Messias, frelserkongen som skulle gjenopprette det kongelige Davids hus. I adventsboken "Når lyset stråler frem" skriver søster Anne Elizabeth Sweet: "Dette var vanskelige år for israelsfolket, med krig, eksil og hedenske herskere. I de lange og mange årene med venting på Messias må det ha virket som om Gud hadde glemt løftene sine."


    Men det hadde han selvsagt ikke. Gud glemmer aldri løftene sine. Det bare føles sånn. Men selv om du ikke ser solen når det er natt, betyr det ikke at den ikke finnes.


    Morgenstjernen er bare synlig på himmelen like før solen står opp. Den forteller at solen kommer snart. Og Morgenstjernen er her allerede nå:
    "Å hellig håp!
    Å sanne, sikre løfte
    fra ham som aldri skifter sinn og art!
    Er natten lang, er kampen full av kvaler,
    som morgenstjernen lyser løftet klart.
    Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,
    men kjemp frimodig – se, jeg kommer snart!"
    (Ronald Fangen)

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2017 da Rut 4,13-17 var dagens bibeltekst

    Du liker kanskje også:

  • Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjerne
  • Ettertanke | Barna sendt fra Gud - om barna som skulle få en helt spesiell plass i verdens viktigste historie: Frelseshistorien.
  • Ettertanke | Det store og lille mennesket

    STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

    Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
    Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

    Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».


    Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

    Ble du svimmel nå?
    Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort:  
    «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
    månen og stjernene som du har satt der, 
    hva er da et menneske – at du husker på det, 
    et menneskebarn – at du tar deg av det? 
    Du satte ham lite lavere enn Gud 
    og kronet ham med herlighet og ære.
    Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
    alt la du under hans føtter».
    Vil du ha en spesiell opplevelse nå i advent? Ta turen ut under den stille stjernehimmelen. Betrakt verdensrommet, les Salme 8 og tenk på julemysteriet. Da slår det deg at vi mennesker er noen små men ytterst betydningsfulle prikker i universet. Vi er «kronet med ære og herlighet». Vi er sentrum for universets største redningsaksjon. Gud valgte å bli menneske bare fordi han elsker oss så høyt – verdifulle er vi.

    Ta gjerne med deg dette diktutdraget av Jan Magnus Bruheim på stjerneturen din:
    «I stundi fri og freda
    står tanken stjernestill
    og speglar seg i gleda
    over at du finst til.» 
    De ordene gjelder begge veier – både fra Gud til deg og fra deg til den personlige, treenige, hellige, ufattelig store og elskende Gud.

    Knel ned der ute ved evighetens fot og lytt til det grenseløse rommets stillhet. Gud vil møte deg i stillheten. Kle godt på deg og ha en velsignet advent!


    Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. desember 2013 da Sal 8,1-10 var dagens bibeltekst

    Du liker kanskje også:

    • Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt.
      Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
    • Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8 
    • Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
    • Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham

    tirsdag 19. desember 2017

    Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham

    Foto: Sian Monument/Flickr Creative Commons


    De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort.


    Fridtjof Nansen tilbrakte mye tid under stjernehimmelen. Han sa:
    «Ved å betrakte verdensrommet en stjerneklar natt, kan en ung mann lære mer beskjedenhet enn ved års trening i læresetninger. Han skulle i sin tidligste ungdom lære å knele ved evighetens fot og lytte til det grenseløse roms stillhet.»
    Allerede som tenåring skrev jeg det sitatet ned i sitatboken min. Fordi: Akkurat sånn er det å være på fjellet en stille vinternatt i kald, klar luft. Du ser selvsagt stjernene i byen også, men det glitrer mange flere av dem når du er langt utafor allfarvei.

    Uten lysforurensning kommer du mye nærmere den store og mektige stjernehimmelen som Abraham så. Du kneler virkelig ved evighetens fot. Som kong David sa det: «Himmelen forkynner Guds herlighet.» (Sal 19,1)

    Når jeg leser dagens bibeltekst om Abraham, tar jeg med meg stjernehimmelen fra det norske vinterfjellet og stiller meg sammen med Abraham i det øyeblikket der Herren Gud, tidsaldrenes konge, avslører det som en gang skal skje.

    Bli med du også: Bli stille. Løft blikket. Fest øynene på stjernene. Prøv å telle dem. Lytt. «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» (1. Mos 15,5)

    Når Abrahams stjernehimmel dukker opp i lesetekstene i advent skyldes det noe som har skjedd tre kapitler tidligere i Den store historien. Der sier Gud til Abraham: 
    «Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1. Mos 12,2-3)
    «Alle slekter på jorden» som i alle, til alle tider. Dette er en profeti om at Messias, verdens frelser, skal komme. Menneskehetens redningshistorie er i gang. Gjennom Abrahams slekt skal Gud bli menneske og overvinne menneskenes fiender: synden og døden. 

    Det begynner her under stjernehimmelen. Med én mann som stolte på Gud. Og en Gud som var til å stole på. Det er han fortsatt. Til alle tider.


    Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2017 da 1 Mos 15,1-6 var dagens bibeltekst

    Du liker kanskje også: