Google Analytics

lørdag 20. mai 2017

Der du går skal din vei åpnes for deg

Vakre Oscarsgate. Min jobbvei i dag. Fra 1. august blir det Bygdøy Allé i stedet.
 
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Livet mitt så langt har ofte vært en "steg for steg"-vandring der jeg ikke vet hvor veien går videre, og må vente i tillit, tålmodighet og nysgjerrighet på hva neste skritt er.


Så også denne gang. Etter et kjempefint årsvikariat som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalforeningen for folkehelsen har jeg takket til å begynne som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) fra 1. august. Det blir kjempespennende. Jeg gleder meg!

På grunn av fare for rolleblanding er det noen begrensninger på hva ansatte i NHO kan og ikke kan gjøre i det offentlige rom. Dermed blir det nok ikke så mange kronikker og leserinnlegg underskrevet med mitt navn framover. Men jeg fortsetter i fylkesstyret i Oslo KrF, og det er helt greit å drive med ikke-politiske ting som blogging og andaktsskriving, så da gjør jeg selvsagt det 😊 

Den nye jobben innebærer dermed at jeg hopper av Frispark-spalten i Dagen (der jeg har vært spaltist siden 2012). Jeg fortsetter med å skrive her på bloggen og å skrive andakter i Vårt Land (der jeg har vært spaltist siden 2008). En dag i den siste uka i juli debuterer jeg dessuten som andaktsholder i NRK P1 Morgenandakten. Det gleder jeg meg til!

:/: Der du går skal din veg, åpnes for deg, steg for steg, steg for steg :/:
:/: Vi vil følge din veg, lær oss å gå, steg for steg, steg for steg :/:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den!" (Den hellige Birgitta av Vadstena)

Dette treet går jeg heldigvis forbi hver dag enten jeg jobber her eller der.

"All things bright and beautiful,
All creatures great and small,
All things wise and wonderful:
The Lord God made them all.

Each little flow’r that opens,
Each little bird that sings,
He made their glowing colors,
He made their tiny wings.

He gave us eyes to see them,
And lips that we might tell
How great is God Almighty,
Who has made all things well."

Cecil F. Alexander

søndag 14. mai 2017

Ettertanke | Det overjordiske vannet


OVERJORDISK SKJØNNHET: "Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet."
Foto: Sergiu Bacioiu/ Flickr Creative Commons


«Vi bruker vann til å markere våre begynnelser, fordi Gud gjør det» skriver den katolske bibelteologen Scott Hahn i boken Livgivende tegn.


Historien om vår verden begynner i vann.
«… mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» (1. Mos 1,2) Også menneskelivet starter i vann; i fostervann. På samme måte starter kristenlivet i vann; i dåpen. I Det gamle testamentet vandrer Guds folk gjennom Det røde hav som et bilde på de døptes folk.

Og listen bare fortsetter: Da «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» (1. Mos 6,5), sendte han rensende vann som lot det onde gå under og det gode gjenoppstå. Deretter gjorde Gud blandingen av vann og lys til et tegn som gnistrer av guddommelig trofasthet: «Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning.» (1. Mos 9,14-15)

Ikke rart at også besøk i katolske kirker begynner med vann. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde.

Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet. 


«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» (Jes 6,3) Ære være Gud!

LA OSS BE

Allmektige, evige Gud. Allerede da verden ble til, var det din vilje at vannet skulle tjene til vår helliggjørelse. Velsign og helliggjør oss, du som lot oss fødes på ny av vann og Den Hellige Ånd til evig liv. Gi oss din fred, i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. juni 2012 da 1 Mos 9,8-17 var dagens bibeltekst

tirsdag 9. mai 2017

Ettertanke | Om jeg så skal dø for deg

JESUS OG DISIPLENE: "Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus."

Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen i dag hvis det ikke var for det største sviket: Hvis ikke disiplene hadde sviktet Jesus den dagen det gjaldt som mest.


Kvelden før hadde de vært modige, slik man ofte er om kvelden
når man har spist godt og er sammen med gode venner. «Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.» (Matt 26,35) Men så kom natten. Og frykten. Og dagen. Den store, forferdelige dagen.

Bare én av apostlene ble med Jesus helt til korset:
Johannes, «disippelen som Jesus hadde kjær». De andre elleve forsvant. På den måten fikk disiplene bevist hvor inderlig feige de egentlig var. Men på den måten fikk de også bevist at oppstandelsen må være en helt ekte, på ordentlig, virkelig hendelse – en realitet som er så historisk at den har snudd opp ned på hele verdens historie.

For hva skjedde i årene etter oppstandelsen? Da gikk samtlige av disiplene i martyrdøden for Jesus, inkludert Mattias (den nye disippelen som erstattet Judas, Apg 1,26). Det vil si: Alle ble martyrer bortsett fra én – disippelen Johannes – han som hadde bevist at han var villig til å dø for Jesus allerede på Golgata.

Etter langfredagens svik kan ingen beskylde disiplene for å ha en blind tro. De var bare villige til å gå i døden for noe de selv hadde sett.

Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus.

Jeg tror på Jesus fordi apostlenes vitnesbyrd ble testet på den ytterste måten – fordi de gav livet sitt for å vitne om Sannheten; at Jesu oppstandelse er en historisk realitet.



Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. april 2014, da Matt 26,30-35 var dagens bibeltekst

tirsdag 2. mai 2017

Ettertanke | Peters kirke



PETERS YDMYKE GRAV: En åpning i steinveggen. Klikk for å forstørre bildet.

Dypt under Peterskirken i Roma finnes det en hemmelig verden. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag, til Scavi, de arkeologiske utgravningene under kirken. For noen år siden var jeg en av de heldige.


Bli med til Peters grav. Bli med gjennom eldgamle, smale, lange, varme, dunkle ganger. Det er gamle gravsteder på alle sider. Dette var romernes nekropolis, de dødes by, den gang Peter led martyrdøden.

Så er vi der: Ved den hellige Peters grav, dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted, noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg.

I en åpning i steinveggen ser du med egne øyne relikviene etter apostelen Peter. Ytterst ligger kinnbeinet fra kinnet som Jesus berørte. Å få være så nær Jesus! Vi kneler stille. Mange tørker tårer. Alle kjenner kraften fra Peters grav og lytter til ordene fra Jesus som leses høyt her: «Du er Peter [Peter betyr klippe, min anm.], og på denne klippen [petram] vil jeg bygge min kirke.» (Matt 16,18)

Tre ganger spør Jesus Peter om han elsker ham – like mange ganger som Peter hadde fornektet og sveket Jesus. Tre ganger får Peter bekrefte sin kjærlighet. Tre ganger får han hyrdeoppdraget: «Fø lammene mine!» «Vær gjeter for sauene mine!» «Fø sauene mine!» I følge katolsk tro var det slik Jesus innsatte Peter som pave i Kirken.

Da jeg gikk gjennom den hellige døren i Peterskirken under jubelåret i fjor, var det ett bilde på døren som traff meg midt i hjertet, nemlig relieffet av da Peter møter Jesus rett etter sviket. «Og Herren snudde seg og så på Peter.» (Luk 22,61) Og Peter gikk ut og gråt bittert.

Peter som hadde sveket Jesus tre ganger. Det er den rå og brutale sannheten om Peter – og om oss.

Her, ved Peters dør, ser Jesus deg. Her møtes menneskets smerte og Guds medfølelse. Kirken er et feltsykehus for syndere, der du – uansett hva du har gjort – kan vakle inn døren, bli tatt imot med åpne armer og få alt Jesus har å gi deg av nåde, kjærlighet og helbredelse for sjelen.

«Stå opp!» Jesus reiste Peter opp igjen, og han bygde sin kirke på ham. «Men Far, vi faller stadig vekk.» «Så stå opp!». Dette er Jesu ord til oss, alltid.

Jesu mektige ord kan få oss til å stå opp igjen. De fører oss over fra døden til livet. «Hans ord får oss til å leve igjen, det gir oss håp, det styrker slitne hjerter, åpner oss for et syn på verden og livet som overskrider lidelsen og døden. På den hellige døren er den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt skåret inn for hver av oss!» sier Peters etterfølger, pave Frans.

Full av nåde. Slik er Kirken. Jesu kirke, bygget på Peter. Velkommen inn. Velkommen til en reise inn i Guds barmhjertighet.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. april 2017 da Joh 21,15-23 var dagens bibeltekst



VISUELL RUNDTUR: Vatikanet har laget en multimedial presentasjon av det arkeologiske utgravningsområdet under Peterskirken. Bli med på den visuelle vandringen her.

BARMHJERTIGHETENS DØR: Peterskirkens hellige dør åpnes i forbindelse med jubelårene. Pave Frans utropte et ekstraordinært jubelår fra 8.12.2015 til Kristi Kongefest 2016 (20.11.16). Dette bildet er tatt på kvelden 3. påskedag 2016, rett etter at døren var blitt stengt for dagen.

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen (klikk på bildene for å se dem i større format)

"Conversus Dominus respexit Petrus" - "Herren snudde seg og så Peter"
Dette er et av motivene som møter deg når du går inn den hellige døren i Peterskirken.

"Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert." (Luk 22,61-62)



TU ES PETRUS: "Stå opp!" Jesus reiste Peter opp igjen, og han bygde sin kirke på ham. Første gang jeg så opp inne i kuppelen til Peterskirken, i 1998, fikk jeg tårer i øynene. Der står nemlig disse mektige ordene fra Bibelen, fra Matt 16,18-19:

"Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam et tibi dabo claves Regni coelorum."

På norsk: "Du er Peter [Peter betyr klippe], og på denne klippen vil jeg bygge min kirke. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler."
MOT HIMMELEN: Peterskirkens kuppel sett undenfra. Vakkert, vakkert.
Trekker blikket mot himmelen og Himmelen.
"Menneske, løft blikket! Så store ting er du kalt til! Elsk Gud og elsk din neste som deg selv!"


STÅ OPP: That's my church. Så glad og fri blir du når du har møtt den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt. Velkommen inn. Velkommen til en reise inn i Guds barmhjertighet.

Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.


Les også her på bloggen:


søndag 30. april 2017

Ettertanke | Å leve med himmellengsel


I HIMMELEN: I den katolske katedralen "Vår Frue av englene" i Los Angeles henger noe av den vakreste og mest levende kirkekunsten jeg har sett fra nåtiden. Jeg ante ingenting, og plutselig stod jeg der inne omgitt av alle Guds hellige, både de kjente og de ukjente, fra alle tider. Sterkt. Klikk på bildet for å se motivet bedre!
Foto: Gashwin Gomes/Creative Commons

Når jeg leser om «den store, hvite skare» i Bibelen dukker mange ansikter opp. Ett av dem tilhører Endre Gustavsen, en frimodig kristen ungdomsleder som var viden kjent for sin livsglede og sin himmellengsel.


Endre Gustavsen
Født: 19.04.1974
Født inn i Himmelen:
Langfredag 18.04.2003
Livet er et skjørt prosjekt. Langfredag 2003, dagen før hans 29-årsdag, ble Endre, hans åtte måneder gamle datter Mari og hans mormor drept av en psykotisk selvmordsbilist som kjørte i feil kjøreretning.

Han gjorde inntrykk på alle han fikk kontakt med. Endre, den ekstra levende. En av hans mange venner skriver om ham:
MIN VENN
La meg se bilparken!
sa min venn, den levende til begravelsesbyrået
Ikke i en svart limousin eller en hvit Cadillac
men i denne røde pickup’en med fete dekk
vil jeg kjøres når tiden er inne, eller ute
, sa han, skøyeren
med himmelblå øyne
som om han visste noe
Jeg gleder meg så sinnsykt til Himmelen!
sa min venn, gledessprederen, ofte
Der skal jeg gjøre både det ene og det andre
for eksempel kjøre telemarkski
på softice med sjokoladedryss

sa han og himlet med øynene
In a glimpse of an eye… på et øyeblikk…
sto det på T-skjorten som han ofte brukte
med tegning av et par tomme sko
der eieren plutselig var
rykket opp
Jeg elsker deg mer enn noensinne!
sa min venn til sin kone like før
Takk for at du valgte å satse
kjærligheten på meg
, sa han
om det så bare var for denne ene dagen
ville det alene være verdt alt!
sa han og danset med sin elskede
på verandaen mens datteren sov
Så bar han sitt lille barn ut
i bilen og kjørte inn
i Himmelen
(under pedalene lå skoene igjen)
Av Arild Vedvik (publisert med tillatelse)

Kisten med Endre og lille Mari ble kjørt i den røde pickupen han hadde tatt ut selv. 800 mennesker fulgte dem til graven.

I minneordet skrev medstudentene på medisinstudiet: «Endre hadde en tydelig tro og var en levende kristen. Han var ikke redd for å dø. Han snakket ofte om døden og livet etterpå.»

Endre hadde en veldig sterk himmellengsel, men det var fordi han elsket livet, ikke fordi han ville vekk fra det. 


På et folkemøte under bispevisitas i Hurdal uken før han ble drept, sa den himmelvendte Endre Gustavsen: «Gled dere til Himmelen. Sørg for å komme dit!»

Frem til dagen før ulykken var Endre leirsjef på påskeleir for ungdom fra Frikirken. På avslutningsmøtet sa han: «Da sees vi neste år, eller i Himmelen.»

«Så bar han sitt lille barn ut i bilen og kjørte inn i Himmelen (under pedalene lå skoene igjen).»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. april 2017 da Åp 7,13-17 var dagens bibeltekst

Katedralen "Our Lady of the Angels", ""Vår Frue av englene" i Los Angeles.
Klikk på bildet for å se motivet i større format.

Foto: David Leigh Ellis/Creative Commons

Les også andre bloggtekster om Himmelen og livet etter døden:

Ettertanke | En salme å leve hele livet i
Ettertanke | Når mitt kjøtt er tæret bort

lørdag 29. april 2017

Ettertanke | Du høyt elskede

Du er høyt elsket. Verdt å dø for. Bare se på Jesus hvis du skulle være i tvil.

Det er tradisjon at katolske hjem og katolske institusjoner (skoler, sykehus, klostre etc) har et krusifiks i alle rom - slik at du alltid, uansett hvor du er, kan få et glimt av Jesus, hans offer og hans kjærlighet til deg.

Her er et glimt fra "det hellige hjørnet" i stua vår. Klikk på bildet for å se nærmere på krusifiksene.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvis et bibelutdrag er vanskelig å forstå: Ikke nøy deg med utdraget. Les det som står foran og det som kommer etter også.


Da vil du se at dagens bibeltekst står i en sammenheng der Jesaja nettopp har minnet om Herrens velgjerninger – alt det gode som Gud har gjort mot Israel i sin barmhjertighet og store kjærlighet. 

«I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager. Men de var trassige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Så ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem.» (Jes 63,9-10)

Israelsfolket valgte å bli Guds fiender, og han lot dem bli det. Han overgav dem til valget deres. Og han kjempet mot ondskapen deres. Først da begynte de å skjønne hva de hadde mistet. Først da begynte de å etterlyse ham: «Se ned fra himmelen, fra din hellige, herlige bolig! For du er vår far! Ditt navn fra gamle dager er Han som løser oss ut. Vend tilbake for dine tjeneres skyld» (Jes 63; 15,17)

Etter dette er det bare tre kapitler til i Jesajas bok. Her gjør Israelsfolket det rette: De vender om og ber om Guds nåde. «Men nå, HERRE, er du vår far! Vi er leire, du er den som former oss, alle er vi verk av din hånd. HERRE, vær ikke harm, husk ikke vår skyld for alltid! Se nå hit, alle er vi ditt folk» (Jes 64,8).

Og så, endelig, slutter Gud med å være taus. Og her er hans kraftfulle svar:
«Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!» til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn. Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk frem etter sine egne tanker på veier som ikke var gode.» (Jes 65,1-2)

Deretter forteller Herren hvordan han vil skape en ny himmel og en ny jord der ingen lenger skal dø som spedbarn, der ulven og lammet skal beite sammen, og der det ikke lenger finnes ondskap og ødeleggelse. «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» (Jes 66,13)

Det er god trøst, det. Og lærdommen? Den er litt alvorlig i dag, for så alvorlig er livet: Hvis du roter deg bort fra Gud kommer han til å rope på deg. Selv om du ikke søker ham, kommer han til å være der, fullt mulig å finne. Det er ditt ansvar hvordan slutten på din historie blir. Det er ditt valg hva du gjør. Det er opp til din frie vilje. 

Hvis du stenger Gud ute, lar han deg gjøre det. Hvis du åpner opp, kommer du til å finne Han som løser deg ut og løfter deg opp. Han, Frelseren, Herren Gud, den barmhjertige, som trøster deg slik en mor trøster barnet sitt.

«Høyt elskede!» Slik tituleres du av både Johannes, Paulus, Peter og Judas i deres brev. Egentlig er hele Bibelen et sånt brev. Ta det til deg. For det er det du er. Høyt elsket. Verdt å dø for. Bare se på Jesus hvis du skulle være i tvil.


Første gang publisert i avisen Vårt Land da Jes 63, 10-15 var dagens bibeltekst

fredag 28. april 2017

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. Lytt etter tonen fra Himmelen. Evangeliets grunntone. Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den. Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg». Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)


mandag 24. april 2017

Ettertanke | Kraft fra det høye

Legg merke til duen!
Foto: David Seibold/Flickr Creative Commons

Har du gått forbi en trafostasjon noen gang? 


Du vet, der høyspentmastene kommer ned fra høyfjellet og møter sivilisasjonen; der er det en transformatorstasjon der den elektriske spenningen overføres til et nytt spenningsnivå, et nivå som kraftnettet i byen kan tåle. 

Hele trafostasjonen står der og bare dirrer og durer. Det døgnkontinuerlige bzzz-et er så sterkt at du føler det i hver celle i kroppen.

Jeg tror det var omtrent slik disiplene hadde det i de dagene de måtte vente på pinsen. De tolv apostlene hadde møtt Jesus etter at han hadde overvunnet døden. De hadde verdens beste budskap som skulle ut. Ut og forvandle verden. Også måtte de bli i byen og bare vente. Og vente. Og vente. Vente på Guds timing. Vente på kraften fra det høye. Vente på at de siste ordene fra Jesus skulle bli virkelighet: «Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk 24,49)

Det er 50 dager fra Jesu oppstandelse og til pinsedag. Jeg ser for meg disiplene under oppladningen. Hører lyden av transformasjonen. Bzzz.

Til slutt hadde de tolv mottatt så mye kraft fra det høye at ingenting kunne stoppe dem. De ble fylt av Den Hellige Ånd som slo ut som ild over hodene deres pinsedag. «Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset der de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.» (Apg 2,2-4)

I dag vil jeg stille meg til lading i kraftfeltet fra det høye. Vente sammen med disiplene. Glede meg over påskedagen som ligger bak og pinsedagen som ligger foran. Bli en liten trafostasjon som mottar kraft fra det høye og sender den videre. Jeg vil be med Kirkens pinsenovene: 
«Kom, Hellige Ånd,
fyll dine troendes hjerter
og tenn i dem din kjærlighets ild. 
Send ut din Ånd og alt blir omskapt.
Herre, la din Ånd komme med kraft
og utøse sine gaver over oss.»
Bzzz.

Første gang publisert i Vårt Land 24. april 2017 da Luk 24,44-49 var dagens bibeltekst

Les også:

  • Ettertanke | Kom, Hellige Ånd - «Guds hellige, varsomme Ånd går bare inn der han blir invitert. Han er ikke en kraft som besetter deg og kontrollerer deg som et viljeløst redskap. Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.»
  • Ettertanke | Den Hellige Ånds fiolin - «Å være Guds fiolin er noe helt annet enn å spille fiolin for Gud,» sier karmelittmunken Wilfrid Stinissen.
FRIHET: Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den. Les hele ettertanken "Kom, Hellige Ånd" her.
Foto: izarbeltza/Flickr Creative Commons


lørdag 22. april 2017

Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

TRO ER TILLIT: Under sr. Faustinas bilde av Jesus henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen (i St. Paul kirke i Bergen)

 

I påskeoktaven - det vil si i uken fra påskedag til og med søndagen etter - er det mange som ber Den guddommelige barmhjertighets rosenkrans hver dag.


Denne fromheten har vi fått fra en polsk ordenskvinne, søster Faustina, som jeg skriver mer om i ettertanken under her. Den første søndagen etter påskedag heter faktisk "Den guddommelige barmhjertighets søndag" nettopp på grunn av sr. Faustina. 

Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg

 

Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.


Den hellige Faustina Kowalska (1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.

Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig, bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i alt du står i.

Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred? Kjærlighet? Håp?

Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4)

Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)

Bønn

Jesus, du som elsker meg, 
jeg stoler på deg. 

Hjelp meg å overgi meg helt til deg, 
til din miskunn, kjærlighet og nåde. 

Barmhjertige Far, 
forbarm deg over oss og over hele verden.

Ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 8. juni 2012


Les også:


fredag 21. april 2017

Exsultet | Den store påskelovsangen

JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja!
"For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet."
Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt

Lammet  vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid i anledning den store dagen.


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014


I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II.


Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet. Her i Norge synger diakonene våre den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk. Jeg har ikke funnet opptak av Exsultet på norsk, men jeg fant en fin versjon av den på engelsk. Du kan lytte til den her:



Mens du lytter kan du for eksempel lese den norske offisielle oversettelsen (nedenfor her).

 

Påskelovsangen – Exsultet (lengre form)

 

I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.


Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.

Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!

Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]

(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.


Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,

fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.

For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.

Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen.

Natten skal lyse over min glede.
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,

renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.

Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.

Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.

Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.

I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,

som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.

Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no

tirsdag 18. april 2017

Åtte vanlige faktorer når ateister slutter å være ateister

C.S. Lewis ble tidlig ateist. Du kan lese om hans omvendelse til kristendommen i den selvbiografiske boken "Tatt av gleden" - "Surprised by Joy".


Jeg anbefaler varmt artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" både for ateister, tvilere og troende. For alle som tenker, rett og slett. 


Artikkelen er skrevet av Matt Nelson og er publisert på den anerkjente Word on Fire Blog, den katolske biskop Robert Barrons blogg.

Her er de åtte faktorene med en smakebit fra hver av dem:

1. Good literature and reasonable writing

"Reasonable atheists eventually become theists because they are reasonable; and furthermore, because they are honest."


2. "Experimentation" with prayer and the Word of God 

"The Word of God is living. It has power beyond human comprehension because it is “God-breathed.” God speaks to man in many ways; but especially through prayer and the reading of the inspired Scriptures. When curiosity (or even interest) of non-believers leads to experimentation with prayer or reading the Bible the results can be shocking, as many converts attest."

3. Historical study of the gospels 

"Lee Strobel, the former legal editor of the Chicago Tribune and author of the influential work, The Case For Christ, is a prime example of what happens when an honest atheist sets out to establish once and for all whether the claims of the Gospels are reliable or not."

4. Honest philosophical reasoning 

"Philosophy means “love of truth.” Philosophy is meant to lead one to truth; and it certainly will, if the philosopher is willing to honestly consider the arguments from both sides and follow the best arguments wherever they may lead." "Pope Leo XIII had written in the 1879 encyclical Aeterni Patris that for scientific types who follow only reason, after the grace of God, nothing is as likely to win them back to the faith as the wisdom of St. Thomas" (Thomas Aquinas, min anm.)

5. Reasonable believers 

"Consider the notable conversion of former atheist blogger, Jennifer Fulwiler. Her journey from atheism to agnosticism and—eventually—to Catholicism, was slow and gradual with many different points of impact. But encountering intelligent believers in God was a key chink in her atheist armor."

6. Modern advances and limitations in science

 "Antony Flew was one of the world’s most famous atheists of the 20th century. He debated William Lane Craig and others on the existence of God. But eventually his recognition of the profound order and complexity of the universe, and its apparent fine-tuning, was a decisive reason for the renowned atheist to change his mind about God’s existence."

7. Evidence for the resurrection

"Modern historical studies have left little doubt about what the best explanation is for the alleged postmortem appearances of the risen Jesus, the conversions of Paul and James, and the empty tomb: Jesus really was raised from the dead."

Og så min favoritt:

8. BEAUTY

"The great theologian, Hans Urs von Balthasar, wrote: “Beauty is the word that shall be our first. Beauty is the last thing which the thinking intellect dares to approach, since only it dances as an uncontained splendour around the double constellation of the true and the good and their inseparable
relation to one another.”

Father von Balthasar held strong to the notion that to lead non-believers to belief in God we must begin with the beautiful.

Dr. Peter Kreeft calls this the Argument from Aesthetic Experience. The Boston College philosopher testifies that he knows of several former atheists who came to a belief in God based on this argument.

In classic Kreeftian fashion, he puts forward the argument in the following way:
“There is the music of Johann Sebastian Bach.
Therefore there must be a God.
You either see this one or you don’t.”

Lyst til å lese mer? Les hele artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" her på Word on Fire Blog. 


"So often we forget about beauty!
Mankind thinks, feels, makes,
but is in such need today of beauty."
Pave Frans

Bildetekst og foto: Pavens Instagram-konto, @fransiscus


Det sanne, det vakre og det gode


Det er tre ting som trekker alle mennesker mot Gud: Det sanne, det vakre og det gode.


Artikkelen "Why Atheists Change Their Mind - 8 Common Factors" fokuserer mest på det intellektuelle, på sannhetsperspektivet. Det gjør den på en god måte, men artikkelforfatteren har visst ikke helt fått med at Gud også trekker til seg menneskene gjennom godhet/kjærlighet, ikke bare gjennom sannheten og litt skjønnhet.

Mennesker trekkes til Kirken og til den kristne tro - til Gud - gjennom både det sanne, det vakre og det gode. Noen tiltrekkes mer av det ene enn det andre. Artikkelforfatteren Matt Nelson har nok sannheten som sin hovedvei til tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alt han har og er. Den éne Kirken er for alle, derfor tiltrekker den seg alle slags mennesker på helt forskjellige måter. Her kan du lese mer om min vei inn i Den katolske kirke.