Google Analytics

søndag 8. juli 2012

Sankta Sunniva og Selja


Selja «den heilage øya» er et helt spesielt, hellig sted.
Utsikt fra hulen
. I forgrunnen: Sta. Sunniva-kirken der Sunniva-skrinet stod.
Mot horisonten: Benediktinerklosteret med tårnet som har stått gjennom 900 år.
Skyen på himmelen:
Innenfor kirkekunsten er duen et symbol på Den Hellige Ånd.
Eller er det St. Mikael? Munkene viet hulekirken til erkeengelen St. Mikael.
(Skyen er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et heldig øyeblikk.)
Foto: Lasse Fløde
©, publisert med tillatelse


Den hellige Sunniva er Norges første helgen, og Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Sankta Sunniva levde på 900-tallet og var svært viktig under kristningen av Norge.


De første kristne misjonærene som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fortsatt Norges eneste kvinnelige helgen.

Sta. Sunniva og følget hennes døde som martyrer, derfor ble de erklært for å være helgener.

I kirkekunsten blir Den hellige Sunniva
alltid avbildet med en stein i hånden,
på grunn av steinraset som gjorde
henne til Norges første martyr.
Her: Sta. Sunniva fra Otterøy kyrkje.
Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet

Legenden

Legenden forteller at Sta. Sunniva var en kongsdatter i et av de små kongerikene i Irland. En hedensk mann forsøkte å tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville. To av båtene drev i land på øya Selja i Norge, rett sør for Stadt. Den siste båten landet på øya Kinn.

Sta. Sunniva og følget hennes slo seg ned i en hule på Selja. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.

Hellig død

Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.

Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod. Som kirkefaderen Tertullian sier: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram.

Lyset over Selja

En tid etter Seljumennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. Legenden forteller: Da de en natt ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samle seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land, fant en hodeskalle på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Trygvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.

I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Sammen med henne lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde. Olav Tryggvason lot hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor. (Sta. Sunniva-kirken som du ser ruinene av i dag.) Menneskeknoklene som de hadde funnet, ble lagt i et skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i år 996.

Sta. Sunniva, alterskapet i Trondenes kirke

Kan legenden være sann?

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.

Historien om at båter fra Irland fløt i land på Selja er plausibel. Vrakgods og flaskepost fra Nord-Irland havner fortsatt på norskekysten. Under første verdenskrig kom to døde marinesoldater med livbelter drivende helt inn til Seljesanden. Skipet deres hadde gått ned i Irskesjøen og de hadde drevet over Nordsjøen nøyaktig samme vei som legenden forteller at Sta. Sunniva drev. De to soldatene ligger begravet på kirkegården i Selje.

Det vi vet, er at i Sunnivas tidsperiode var det slett ikke uvanlig at irer satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem.

I tidsperioden vi snakker om, var det mange små kongeriker på øya Eyre (Irland), og det finnes flere legender om unge jomfruer som forlot Irland. At legendene har sitt utspring i at iallfall én kvinne virkelig gjorde det, er ikke usannsynlig.

Da Olav Tryggvason fant helgenen, var kroppen like hel og hun så ut som om hun sov. Dette er et fenomen som inntreffer hos helgener også i dag. Les mer om det her.

St. Bernadettes ukorrumperte legeme.
Død i 1879.

Fortsatt et hellig sted

Selja - «den heilage øya» - er fortsatt et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har øya tiltrukket seg pilegrimer. Utenfor Sunnivas hule står ruinene av Sta. Sunniva-kirken den dag i dag. Et av de første klostrene i Norge, et engelsk benediktinerkloster, ble bygget her på 1100-tallet, og var i drift fram til reformasjonen i 1537. Fortsatt står klosterruinene på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid.

900 ÅR GAMMELT KLOSTER: Fortsatt står klosterruinene på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Der Kirken i Norge ble født»

Sta. Sunniva er skytshelgen for Bergen og for Norge. Øya Selja er «stedet der Kirken i Norge ble født». Hulen der Sta. Sunniva døde (selveste «livmoren») kalles også «Norges eldste kirketak», og er et av de få stedene vi vet at Olav den Hellige har vært og knelt i bønn (i 1015).

Selja - der Kirken i Norge ble født

 

Seljumannamesse i dag

Helgeners dødsdag feires fordi det er deres himmelske fødselsdag. Fortsatt feires Sta. Sunnivas minnedag, Seljumannamesse, hvert år den 8. juli. Dagen feires både av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og av Den norske kirke. Den lutherske feiringen har en egen hjemmeside.

SELJUMANNAMESSE: Et glimt fra den katolske seljumannamessen på Selja i 2012.
Les Dom Alois Brodersens preken ved Seljumannamessen her.
Foto: Ewa Bivand


Reise til Selja

Den enkleste måten å reise fra Bergen til Selja, er med hurtigbåten. Kjører du egen bil, tar det om lag seks timer å kjøre fra Bergen til Selja, se kjørerute her. Fra Oslo til Selja tar det åtte timer å kjøre, se kjøreruter her. Fra Trondheim til Selja tar det sju timer å kjøre, se kjørerute her. For overnattingsalternativer, ta en kikk på denne oversikten.

Det er faste omvisninger på Selja i sommersesongen. Ta kontakt med Turistinformasjonen i Selje for å bestille båtbillett, tlf: 57 85 66 06, e-post: turistinfo@selje.kommune.no


LES MER HER PÅ BLOGGEN:


LES MER PÅ KATOLSK.NO:


 PRAKTISK INFO OM SELJE:


LES MER PÅ SUNNIVALEIA.NO:

6 kommentarer:

  1. St. Sunniva eller Den hellige Sunniva, ukjent fødselsår og dødsår, angivelig på slutten av 900-tallet, er enten en faktisk eller en oppdiktet kvinne som ble sentrum for en helgenmyte på Vestlandet i Norge.
    MYTE: En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte FORESTILLINGER om f.eks. guder, natur-mytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

    SvarSlett
  2. Og kva meinar du sjølv, er Sta. Sunniva faktisk eller oppdikta?

    Nokre myter vert verande myter fordi mottakaren ikkje har føresetnader for å tolke innhaldet som noko anna. Innhaldet kan likevel byggje på historiske hendingar.

    Eit døme: Ei mor kjem heim frå utanlandsopphald to veker før det som var planlagt og overraskar 3-åringen på stovegolvet. Ho bed barnevakta halde det hemmeleg til ho kjem heim frå eit møte om kvelden; ho vil overraske dei store syskena også. Så snart storesyskena kjem inn døra plaprar 3-åringen i veg om det store som har skjedd. Dei kan ikkje tru på 3-åringen; det er jo berre eit barn og her er ingen spor etter mor. Likevel må dei undre seg litt. 3-åringen oppfører seg annleis ikveld enn på lengje... — Her er det med andre ord ikkje innhaldet (det mytologiske) som er problemet, men mottakaren (sunn fornuft).

    I den populariserte delen av religionsvitskapen herskar det mykje intellektuell latskap. Ein studerar ringverknadane i vatnet og postulerar at steinen fall i vatnet etter at bylgjene hadde breidd seg. — "Her hadde dei bruk for ei myte til å lage overbyggjing til dei politiske spenningane, og så oppstod denne myta..."

    Dersom eg kjem til Himmelen vil eg leite opp ei tenestejente som heiter Rode, gje henne ein god klem og takke henne for oppførselen hennar den gongen apostelen Peter slapp ut frå fengselet, les Apg 12,1-17. — Av og til er det rett og slett umogleg å finne eit einaste mytologisk element i det som vert fortalt. Det er altfor lite "religiøst opphøgd", det må ha skjedd akkurat på den flaue og komiske måten det vert framstilt.

    Kva med Sta. Sunniva? Er forteljingane prega av "opphøgd religiøsitet" eller er det praktiske og jordnære fakta som gjennomsyrer nyhenda? I utgangspunktet ser det ut til å vere "meir ein mytologisk" med prinsessa og havet, døden og gravkammeret i fjellhola. Likeeins framstår lyset over hola og dei døde kroppane som nokså "religiøst opphøgd". Ved nærare ettertanke må ein likevel undre seg over at så mange historiske personar vert trekt med i forteljingane. "Ekte mytologi" brukar å vakte seg vel for å koble seg nært opp til fakta som kan sjekkast ut. Dei historiske personane "forstyrrar" hovudpersonen, Sta. Sunniva, og tappar forteljinga for mytologisk kraft.

    Ringverknadane, bylgjene, frå øya Selja framstår for meg som alt anna enn mytologiske. Dei vitnar om store endringar i folket omkring, både kulturelt og materielt. Det skjedde på ein stad der ingen skulle ha nokon grunn til å kaste ein stein i havet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Som en del av mastergradsstudiet mitt ved Menighetsfakultetet driver jeg og skriver på en oppgave om Sta. Sunnivas historisitet nå om dagen. Takk for et spennende innspill, Kjell-Roger!

      Hvis du vil lese et kort men kraftfullt forsvar av Sta. Sunniva kan jeg anbefale denne prekenen av soknepresten i St. Paul, Dom Alois Arnstein Brodersen:
      http://stasunniva.blogspot.no/2012/07/preken-ved-seljumannamesse-pa-selja.html

      Slett
    2. Noe synes i allefall å ha skjedd i området. Har lest at konsentrasjonen av navnet Synnøve/Synneve/Synneva er størst på Søre-Sunnmøre som jo ligger rett nord for Stadt-landet og øya Selja. Har sjøl mange Synneve'r bakover i den familiegreina som lar seg føre bakover til den nå fraflytta øya Riste rett nord for Stadt, men også i andre av Sunnmørsgreinene mine. Ellers vet jeg at man har en legende om ei prinsesse som kom seilende over havet også i Ulstein på Sunnmøre, og øynavnet Dimna i Ulstein kommune har ifølge enkelte sannsynligvis en keltisk opprinnelse.
      Solveig

      Slett
    3. Oi, så interessant, Solveig. Jeg har verken hørt om Dimna eller legenden i Ulstein før. Spennende! Finnes legenden nedskrevet noe sted? Hvis ikke; har du noen muntlige kilder jeg kan kontakte? (Eventuelle navn kan sendes til ragnhild.aadland.hoen[a]katolsk.no)

      Slett
    4. jeg kan prøve å finne ut! Må ha litt tid, for har en viktig tidsfrist akkurat disse dagene. men: Har lest om denne legenden fra Ulstein i Soga om Sande og Rovde av en Bjørlykke som kom ut på 1930-tallet - han tar i et kapittel for seg mytologisk stoff fra hele sørlige Sunnmøre. Ellers kan du jo kontakte Olav Myklebust, en lokalhistoriker som bor i området og som også kjenner meg. Du finner ham lettest på Facebook! (han er på vennelista mi)

      Slett