Google Analytics

søndag 8. juli 2012

Ragnhild Helena Aadland Høen


Kommunikasjonsrådgiver, skribent, mor og en helt vanlig kristen.


Født i Bergen, oppvokst i Haugesund. Har alltid vært "bare en helt vanlig, streit, tradisjonell kristen" - først i Den norske kirke og deretter i Den katolske kirke.
"Katolsk" betyr allmenn, alminnelig, vanlig, universell. Katolsk tro er med andre ord den helt vanlige kristne troen: Troen slik den har blitt bekjent av alle kristne over alt og til alle tider.
Tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap 25. januar 2008. Spaltist i avisen Vårt Land siden 2008 og i avisen Dagen siden 2012. Gift, fem barn.

Arbeider til daglig som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Bloggen skriver jeg på fritida.

Om bloggen

Målet med bloggen er å formidle levende, helt alminnelig kristen tro på nettet, ganske enkelt. Både som skribent, kateket, redaktør, rådgiver, debattant, foredragsholder, blogger og forkynner har jeg hele tiden som mål å gjøre det lettere for folk å tro, litt vanskeligere å tvile.

Ett av mine forbilder er filosofen, eks-ateisten og helgenen Edith Stein. Hun skrev blant annet: «Min søken etter sannheten var en eneste bønn». Og: «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke».

Utdannelse

Cand. mag. (1999) med journalistutdanning fra Mediehøgskolen Gimlekollen samt kristendomsstudier ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) og Norsk Lærerakademi (NLA). Har senere studert kinesisk i Dalian (Kina), og er i gang med mastergrad i kristendom ved MF.


Yrkesbakgrunn

Har arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i KrFs stortingsgruppe og i KrF, som redaktør i barnevakten.no (Barnevakten), Bud og Hilsen (Sjømannskirken) og Credo (NKSS), og som journalist i avisene Vårt Land og Dagen. Har også arbeidet flere år som kateket i den katolske St. Paul menighet i Bergen.

Sankta Sunniva og Selja

Sta. Sunniva-bloggen ble sjøsatt fra den hellige øya Selja den 8. juli 2012 - det vil si på Seljumannamesse, minnedagen for Norges første helgener; den hellige Sunniva og hennes venner.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst, og Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sta. Sunniva og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Les mer om Sankta Sunniva og Selja her.

Sancta Sunniva, ora pro nobis.

E-post og Facebook

Kontakt meg gjerne på e-post: raadland[a]hotmail.com
Du kan også kontakte meg eller følge meg på Facebook: http://www.facebook.com/ragnhildhelena




"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17) 
En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden. 

Bildet viser en av
Nidarosdomens dører.
Foto: Helena Normark
©, publisert med tillatelse.


Oppdatert 20. oktober 2016

14 kommentarer:

  1. Min drømme er blitt faktum, takk!

    SvarSlett
  2. Takk for det! Det er alltid kjekt å kunne oppfylle noens drømmer, gleden er på min side :)

    SvarSlett
  3. Du er rå! Flott blogg, sterke bloggposter og veldig viktig stemme i offentligheten! Takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende ord, Filip!

      Slett
  4. Hei! Jeg er en femten år gammel jente som har lyst å bli katolikk etter Gud hjalp meg ut av anoreksikampen på sykehuset for to år siden. Foreldrene mine er ekstremt i mot kirken og kirkens tro, men jeg er uenig i det og må derfor konfirmere meg humanistisk, men de sier at det er opp til meg etter det.. Underlig nok går jeg på St. Paul skole likevel. Jeg var så forvirret at jeg leste hele det nye testamentet, og fant ut at jeg var uenig i en del av det som er skrevet der, men katolisismen er det jeg føler kan samsvare mest med "det jeg tror"

    Og beklager at jeg skriver dette her, er sikkert helt feil plass å skrive ned dette, men jeg ser bare etter noen råd. Tenker det kanskje er bedre å skrive til deg enn å snakke med Dom Lukas eller Dom Benedict siden jeg kjenner dem fra før av.. :)

    Tusen takk hvis du orket å lese, jeg venter spent på svar :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, Jente 15 år!

      Så utrolig bra at Gud hjalp deg da du trengte det og SÅ bra at Gud har ordnet det sånn at foreldrene dine lar deg få gå på St. Paul skole selv om de er negative til den kristne troen/kirken! Det hadde vært veldig kjekt å prates en dag, eller vi kan skrives hvis du foretrekker det :)

      Etter jul er jeg tilbake fra fødselspermisjon, så da kan du bare stikke innom kontoret mitt etter skolen en dag, for eksempel ;) Jeg har kontor i tredje etasje på Menighetskontoret, samme etasje som Dom Alois og Dom Benedict. Hjertelig velkommen når som helst!

      Hvis du synes det er bedre å skrive, kan du skrive til meg på e-post: ragnhild.aadland.hoen[a]katolsk.no, eller du kan sende melding på Facebook: http://www.facebook.com/ragnhildhelena

      Jeg kom forresten over noen ord i dag som jeg fikk lyst til å dele med deg:
      ONLY JESUS
      can turn a mess into a message
      a test into a testimony
      a trial into a triumph
      a victim into a victory.
      He is worthy to be praised!

      Må Gud velsigne deg og gi deg en skikkelig god jul!

      Slett
  5. Hei Ragnhild!
    Takk for sist får jeg vel si, fra Sjømannskirken.
    Det var så godt å lese det du skrev om din overgang til den Romersk Katolske kirke. Du fortalte det slik jeg alltid har trodd det. Takk for at du gjorde akkurat det.
    Jeg har en god venn som konverterte for noen år siden. Desverre sliter han veldig atter at han mistet sønnen sin for et år siden. Ønsker deg en god Påske, og får jeg det til, så kommer jeg innom i kirken til dere en søndag.
    Hilsen Sigfred Lunde

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sigfred!

      Takk for sist! Du er hjertelig velkommen innom St. Paul kirke (og alle andre katolske kirker) når som helst! Katolske messer er åpne for alle, uavhengig av om man tror på den ene eller andre måten (eller ikke klarer å tro i det hele tatt).

      Det er "dessverre" FRYKTELIG fullt i St. Paul kirke nå, og det blir bare "verre og verre" (flere og flere folk). Trikset er å komme kl 10.50, da pleier det å gå bra. Kommer du kl. 11.00 er det nok bare ståplasser igjen.

      Hvis du kommer for sent til å tå få sitteplass, så lov meg at du ikke føler deg uønsket og at du ikke tenker "her er det ikke plass til meg" av den grunn. Du er hjertelig velkommen uansett hvor trangt det er!

      Tips til de som kommer litt sent til messene i St. Paul kirke: Selv om det er "tjåka" fullt av folk som står både bak og i trappene, hender det rett som det er at det er plass oppe på galleriet likevel, så det kan være verdt å prøve ut!

      Vennlig hilsen
      Ragnhild

      Slett
  6. Hei Ragnhild!
    Fikk bare lyst å nevne boken "21Kirkefedre" av Peter Haldorf. Historien om hvordan kristendommen ble utformet. Boken er spennende. Hvor en skal få tak i den vet jeg jeg ikke helt. Den kom ut i 2001, på Luther Forlag.
    ISBN 82-531-4408-3
    De 21 kirkefedrene er:
    Ignatius av Antiotika
    Justin Martyr
    Ireneus av Lyon
    Tertullian
    Klemens av AlexandriaOrigenes
    Cyprian
    Athanasius av Alexandria
    Gragor av Nazianz
    Basilius av Cæsarea
    Gregor av Nyssa
    Ambrosius av Milano
    Augustin
    Hieronymus
    Johannes Chrysostomos
    KYrill av Alexandria
    Patrick av Irland
    Dionysios Areopagitten
    Maximus Bekjeneren
    Johanes av Damaskus
    Simeon Den nye teologen.

    Ellers vil jeg fortelle at jeg har brukt og bruker den katolske kirkes Bønnebok. Den er en uvurderlig skatt.

    Vennlig hilsen
    Sigfred

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Peter Halldorfs bok "21 kirkefedre" er en veldig god bok. Halldorf var en av dem som virkelig satte meg inn på veien som ledet til Den katolske kirke.

      Før jeg ble katolikk forsøkte jeg å finne røttene tilbake til Kirkens første tid på egen hånd. Jeg skjønte at det var derfor så mange protestantiske kirkesamfunn – og ikke minst de kristne uten kirketilhørighet – driver og svaier nå for tiden når motvinden tar tak. Fordi røttene, tradisjonen, den apostoliske overleveringen mangler.

      Men det er slitsomt å skulle lage sine egne borehull helt ned til kirkefedrene, selv ved god hjelp av Peter Halldorf. Det er et alt for stort prosjekt for en enkeltperson, spesielt en legperson. Det føles litt som når du er liten og sitter der med en liten spade i sandkassa og vet at du skal helt ned til KINA. Det er ganske vanskelig, Peter Halldorf eller ikke.

      Nå når jeg er innpodet i Den katolske kirke kjenner jeg på hvor deilig det er å få hjelp av Romas Peter. Det er rett og slett fantastisk å være direkte koblet inn på en kirke som henter næring fra dype røtter som strekker seg gjennom århundrene og like ned i dypet til Kirkens kilder, til apostlenes lære, til Jesus. Halleluja!

      Interesserte kan få tak i Peter Halldorfs bok om kirkefedrene her: http://www.bokogmedia.no/kristenboker/oppbyggelig/21-kirkefedre-1

      I tillegg vil jeg anbefale Pave Benedikts bok om kirkefedrene. Den finner du her: http://www.bokogmedia.no/kristenboker/oppbyggelig/kirkefedrene

      Ellers, til dere andre: Takket være Sigfred Lunde har jeg nå et ekstra eksemplar av "21 kirkefedre". Førstemann kan få den tilsendt gratis i posten av meg! Du kan skrive til meg på ragnhild.aadland.hoen@katolsk.no hvis du vil ha den :)

      Slett
  7. Hallo Ragnhild

    Jeg er i mangt & meget i samme situasjon som deg. Men er du den eneste i din familie som konverterte? Jeg er den eneste i min familie. Min ektefelle og mine barn (voksne nå, ihht norsk lov) er lutheranerne, "men respekterer meg"...... Jeg drar nesten alltid alene til messe. Og hver gang ektefellen blir med meg, kommer alltid de standardiserte anti-katolske kommentarene frem etter messen. Spesielt ille er kritikken om at språket (latin) gjør at menigheten ikke "skjønner noe av det som skjer". Personlig har jeg nå lagt den tanken på is, at min ektefelle også skal konvertere. Ekteskapet ser allikevel ut til å holde, men det er noe som ikke er som det skal være.

    SvarSlett
  8. Kjære anonym

    Jeg er så heldig at både mannen min og jeg gikk inn i Den katolske kirke samtidig. Også barna våre tilhører Den katolske kirke (de to eldste var 0 og 2 år gamle da vi konverterte, de to yngste er døpt katolsk). Andre i min nære familie er imidlertid svært kritiske til Den katolske kirke, så jeg skjønner litt av hvordan du har det. Dessuten vet jeg fra andre i din egen situasjon at det er en veldig tøff situasjon å befinne seg i. Føler med deg.

    Ellers: Det er bare tull at de latinske messeleddene "gjør at menigheten ikke skjønner det som skjer". Det dreier seg jo om de samme leddene hver eneste søndag, og alle som kan trosbekjennelsen vet at "Credo in unum Deum" betyr "Jeg tror på én Gud", osv (og hvis de ikke vet det kan de lese det i salmeboken).

    De latinske messeledene gjør at jeg kan delta på en hvilken som helst katolsk messe over hele verden og fortsatt vet jeg nøyaktig hva som skjer og hva som sies. (I motsetning til f.eks. statskirkens nyeste liturgiske reform som gjør at du kan dra til nabomenigheten i samme by, og likevel sliter du med å klare å delta i liturgien). Jeg elsker Kirkens latin. Enkelt og greit.

    SvarSlett
  9. Det handler også om å "skjønne" på et annet plan enn å lese en avisartikkel eller en bruksanvisning. Jeg tilslutter meg innholdet og meningen i feks credo ikke bare på et intellektuelt plan, men med hele meg. Med forestillingsevnen min, kroppen, fantasien, tanken og til slutt intellektet. Det er det kirken er interessert i - i Hele menenesket. Før i en nær fortid var nesten alt på latin og kanon ble hvisket slik at menigheten ikke hørte hva presten sa. Likevel var troen på sakramentene, realpresens og messeofferet, sterke dengang enn i dag. Man trenger ikke å høre for å forstå :)
    andreas

    SvarSlett
  10. Gratulerer, Ragnhild, med over hundre tusen treff/besøk på bloggen din (ifølgje telleapparatet nede i bloggrullen) - på eit drøyt år!! Bloggen din fyller utvilsomt eit behov. Håper du får beholde både inspirasjon og skriveferdigheiter. Håper også at du tillet deg sjølv å ha sjeldnare innlegg når livet måtte kreve det av deg. Trur du har sikra deg ei nokså stabil lesarskare likevel. :)

    Beste helsing

    Kjell-Roger I.

    SvarSlett